Publisert:

Skrevet av:

Elin Ruhlin Gjuvsland

Hvordan telle fisk når det ikke er mulig å se fisken med tradisjonelle verktøy som ekkolodd?

Det er en av problemstillingene i samarbeidet mellom NR og Havforskningsinstituttet (HI). For å bevare en god havnæring er det nemlig viktig å vite noe om hvor stor fiskebestanden til enhver tid er.

Da er det ekstra godt nytt at Norsk Regnesentral og Havforskningsinstituttet har utvidet samarbeidet med en ny fireårskontrakt, der hovedmålet er å redusere usikkerheten rundt beregning av fiskebestanden.

– NR har samarbeidet tett med Havforskningsinstituttet over lang tid, og vi er veldig glade for at HI ønsker å fortsette denne gode relasjonen. For forskerne våre er dette spennende og faglig svært interessante prosjekter med et internasjonalt ledende miljø som HI, sier André Teigland, assisterende direktør i Norsk Regnesentral.

Ny modell beregner blindsoner

Et av resultatene fra dette samarbeidet er en ny statistisk modell som gjør det mulig å telle bestanden selv om fisken skulle befinne seg i en blindsone.

Olav Nikolai Breivik, seniorforsker, Norsk Regnesentral

Hvert år reiser Havforskningsinstituttet på forskningstokt for å telle fisk. Et sånt tokt er det russisk-norske bunntråltoktet i Barentshavet hver vinter som har blitt gjort på samme måte siden 1990-tallet. Under et slikt tokt får HI oversikt over arter, og størrelse og alder på fisken, som bidrar når Fiskeridirektoratet setter en fiskekvote for dette området.

Av ulike grunner, for eksempel vær, havis eller at fisken er på flyttefot, får ikke HI utført søk i alle områder der fisken oppholder seg. Da er denne nye modellen god å ha, som gjør det mulig å beregne bestanden til tross for at HI ikke har fått gjennomført toktet på tradisjonelt vis.

– Det viktigste vi som forskere kan gjøre her, er å bidra til bærekraftig forvaltning av havressursene. Data fra toktene er med på å bestemme kvoterådet til Fiskeridirektoratet, og det er kjempeviktig at de rådene er basert på pålitelige og gode bestandsestimater, forteller Olav Nikolai Breivik, seniorforsker i NR. Han har jobbet med modellering innen fiskeriforvaltning i snart ti år, og var sterkt delaktig i arbeidet med å publisere modellen i en vitenskapelig artikkel i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet ICES Journal og Marine Science, der den også ble valgt ut som «Editor´s choice».

Modellen bruker tidligere data fra de områdene som ikke fikk inn data dette året, og ut kommer et godt kvalifisert anslag over antall fisk, og hvor sikre disse anslagene er.

Bilde: Olav Nikolai Breivik, seniorforsker, Norsk Regnesentral. Foto: NR

Store mengder med data

For Olav har forskningen rundt dette såvidt begynt: – I tiden fremover vil det være økende forskningsaktivitet knyttet til de store mengdene data HI samler inn, for å treffe enda bedre med beregningene som brukes til å sette kvoteråd. Jeg ser frem til å være en del av den dyktige forskningsgruppen på tvers av NR og HI i dette samarbeidsprosjektet. 

Rammeavtalen med Havforskningsinstituttet (HI) på 12 millioner kroner gir godt grunnlag for flere spennende prosjekter. Teigland ser at denne forskningen gir ringvirkninger på andre felt:

– Vi utvikler metodikk som viser seg å være relevante i andre prosjekter. Dette er noe av formålet med hele NR og det å samle vår statistiske metodekompetanse i ett stort miljø.