Beregning av bundet og forbrukt plast i et ombrukssystem og et resirkuleringssystem for PET-flasker

I denne rapporten estimerer vi mengden bundet og forbrukt plast i resirkuleringssystemet (dagens system) og et ombrukssystem for PET-flasker som drikkevareemballasje. Vi beregner og sammenligner forbrukt og bundet plast for PET-flaskene både isolert sett og når vi tar hensyn til lastbærere som plastkasser, -brett og -sekker som brukes til frakt og lagring av flaskene. Bundet plast er beregnet utfra antall flasker (med tilhørende lastbærere) som til enhver tid må innes for å holde det sirkulære systemet gående. Her finner vi at antall flasker som bindes opp er større i ombrukssystemet, hvilket skyldes en større følsomhet for sesongvariasjon og logistikkubalanse. Ettersom flaskene også veier mer i ombrukssystemet, blir effekten ytterligere forsterket når vi ser på mengden plast istedenfor antall flasker. Vi estimerer mer enn dobbelt så mye plast i ombrukssystemet som i resirkuleringssystemet. Hvis vi også tar hensyn til lastbærere i form av plastkasser, -brett og -sekker, blir forskjellen mellom systemene i bundet plast enda større. Forbruk av plast er her definert som mengden jomfruelig plast som må tilføres systemet for å dekke tapet av plast. Her finner vi at forbruket er større i ombrukssystemet enn i resirkuleringssystemet for små PET-flasker, og mindre for store PET-flasker. Dette skyldes blant annet at pantegraden er høyere for store PET-flasker enn for små PET-flasker. Totalt har ombrukssystemet størst plastforbruk når vi inkluderer forbruket fra plastkasser, -brett og -sekker. Plastforbruket fra PET-flasker i ombrukssystemet går ned ved høyere pantegrad. I resirkuleringssystemet får man en begrensende faktor i form av andel resirkulert plast som kan benyttes i nye flasker. Dette fører til at vi ved høy pantegrad ikke ser en nedgang i plastforbruket fra PET-flasker til tross for videre økning i pantegraden.