Nordmenn og deling av persondata

Denne rapporten sammenfatter resultater fra to nasjonale undersøkelser i prosjektet Awareness
Learning Tools for Data Sharing Everywhere (ALerT), finansiert av Norges forskningsråd. For
å undersøke i hvilken grad deltakerne faktisk samtykker til å dele opplysninger spurte vi om vi
kunne få tilgang til all den informasjon meningsmålingsfirmaet hadde om den enkelte. Dette
for deretter å koble opplysningene med informasjon fra Facebook for å lage en digital profil.
Dette er hovedfunnene:
* I den første undersøkelsen ga 26% samtykke.
* I den andre undersøkelsen ga 17% samtykke.
* Begge undersøkelsene er nasjonale befolkningsundersøkelser med deltakere i alderen 18-79
år i den første, og 16-69 år i den andre undersøkelsen. I Norge er det ca. 4 millioner i
aldersgruppen 18-79 år, og ca. 3,7 millioner i aldersgruppen 16-69 år. Bruker vi disse tallene
for antall personer får vi at 26% representerer ca. 1 million nordmenn og 17% ca. 600.000
nordmenn.
* Hvorfor var det færre som ga samtykke i den andre undersøkelsen? Spørsmålet om samtykke
ble i den første undersøkelsen stilt etter noen spørsmål som ikke handlet om personvern,
persondata og hvordan disse brukes. I den andre undersøkelsen benyttet vi motsatt tilnærming.
Vi spurte mange spørsmål om deling om persondata og digitale profiler, og etter dette
spørsmålet om samtykke til å få tilgang til data om den enkelte. Vi forventet derfor at færre ga
samtykke i den andre undersøkelsen sammenliknet med den første.
* Undersøkelsene viser at de som tilhører gruppen ga samtykke i større grad enn de andre har
opplevd phishing, ID-tyveri og andre negative hendelser slik som deling av krenkende
bilder eller videoer.
* Vi benyttet refleksjonstesten CRT. Denne er laget for å teste om en person har en tendens til
å velge det første en tenker på når en tar beslutninger. I begge undersøkelsen var andelene som
ga samtykke høyere blant de som kan beskrives som intuitive målt ved CRT-testen.
* Digitale profiler forteller om en persons identitet. Et klart flertall la stor vekt på dette og at
en skal bli spurt før digitale profiler lages. I begge undersøkelsene valgte et flertall ”det bør
gjøres vanskeligere å lagre persondata og opplysninger som kan brukes til å lage digitale
profiler” som det alternativet de var mest enige i.
* Vi spurte om Cambridge Analytica-skandalen og delte deltakerne inn i grupper som fikk
ulik informasjon om skandalen. Det å gi informasjon om skandalen, om ulovlige innsamling og
bruk av persondata påvirket ikke hvordan deltakerne svarte. Svarene til de som fikk
informasjon om skandalen tyder ikke på et disse ble mer bekymret for hvordan persondata kan
misbrukes.