Arendalsuka: Kan data og modeller forhindre skogbranner?
Med et varmere og tørrere klima kan vi få flere og større branner, og flere på samme tid. Det vil sette beredskapen på prøve. Forskere ved Norsk Regnesentral (NR) utvikler modeller som skal vise hvor skogbrannfaren er størst, og hvor det kan bli behov for ekstra ressurser.
– Vi har vært heldige, men vi kan ikke satse på at vi skal være heldige framover. Det er for stor risiko forbundet med det, sier Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.
Under Arendalsuka møttes forskere, brannsjef, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), teknologigründer og stortingsrepresentant til en samtale om hvordan Norge skal møte en framtid med økende skogbrannfare.
Norsk beredskap håndterer dagens skogbranner godt. Men kapasiteten kan bli satt under betydelig press dersom flere store branner oppstår på samme tid.
– Alle prognoser tilsier at vi vil få flere branner, flere samtidige branner og større branner. Da har vi dessverre litt for lite å stille opp med, sa Kjenstadbakk.
Han vet hvordan det er når kapasiteten settes på prøve. I fjor sommer hadde Midt-Hedmark seks skogbranner samtidig.
– Vi har én innsatsleder på vakt, og plutselig skal vedkommende håndtere seks skogbranner samtidig. Da må man begynne å dele ressursene og splitte opp styrkene. Det gikk bra den gangen. Men flaks kan ikke være en del av beredskapsplanen, understreket han.
Hva skal BRACE bidra med til norsk skogbrannberedskap?
Dette er utgangspunktet for forskningsprosjektet BRACE, som ledes av NR. Prosjektet skal blant annet utvikle modeller som gir et bedre beslutningsgrunnlag før og under perioder med høy skogbrannfare.
– Det handler om ressursdeling når det skjer noe som er for stort, eller det skjer for mange hendelser samtidig, til at ett enkelt brannvesen kan håndtere det selv, forklarer Ingrid Aarnes, sjefsforsker ved Norsk Regnesentral.
Bilde: Sjefsforsker Ingrid Aarnes (NR)
BRACE skal først utvikle en risikomodell for hvor sannsynlig det er at en skogbrann oppstår. Deretter skal forskerne se på hvilken respons en mulig brann vil kreve, hvor store ressurser som trengs, og hva som er tilgjengelig lokalt og andre steder.
– Om vi kan anslå at det er 50 prosent sannsynlighet for minst én skogbrann de neste sju dagene innenfor ansvarsområdet til et brann- og redningsvesen, da har vi kommet langt.
Det sier forsker Johannes Voll Kolstø, som jobber med selve modelleringen. Ambisjonen er å kunne anslå hvor sannsynlig det er at en skogbrann oppstår, slik at brannvesenet lettere kan planlegge beredskapen.
– Det er ikke sikkert vi blir trygge nok til å snakke om slike tall, men det er noe vi gjerne vil forsøke.
Bilde: Forsker Johan Voll Kolstø (NR)
Arendalsuka: Se hele panelsamtalen om skogbrann og bruk av data for å bedre beredskapen (YouTube)
Modellene skal blant annet bygge på registrerte utrykninger i DSBs BRIS-database, historiske værdata fra Meteorologisk institutt og informasjon fra NIBIO om skog og andre arealtyper.
Det finnes allerede store mengder informasjon om vær, tørke og andre faktorer som påvirker brannfaren. Utfordringen er å gjøre informasjonen mer presis og nyttig for dem som skal avgjøre hvor høy beredskapen må være.
For DSB, en av partnerne i BRACE, handler det blant annet om å se lenger fram enn til neste dag.
– Hva er utfordringsbildet i morgen? Det er interessant for dem som skal håndtere hendelsen. Men hva er utfordringsbildet om ti dager? Det er interessant når man skal sette beredskapen, sa Johan Marius Ly, avdelingsdirektør for brann og redning i DSB.
DSB bruker allerede data fra blant annet Meteorologisk institutt og europeiske kilder for å dimensjonere beredskapen med skogbrannhelikopter. Ly tror en bedre integrasjon av datakildene kan gjøre vurderingene mer treffsikre.
– Hvis vi kan bli mer treffsikre på hvilket beredskapsnivå vi setter og få et mer robust beslutningsgrunnlag, er det en av tingene datamodeller kan bidra med, sier Ly.
Bilde: Johan Marius Ly (DSB), til venstre, og Ola Kleppe (Ada Respons)
Målet er at modellene etter hvert skal gi mer lokal og operativ informasjon om risiko. Da kan beredskapsaktørene tidligere se hvor de bør være ekstra oppmerksomme.
Hvordan kan Norge samordne brannvesen og beredskapssystemer bedre?
Kjenstadbakk beskriver hvordan brannvesen rundt om i landet lager egne løsninger for situasjonsforståelse og informasjonsdeling.
– Problemet er bare at det samme sikkert foregår 15 andre steder i landet, og de 15 initiativene har ingen dialog med hverandre, sier han, og etterlyser et sterkere nasjonalt ansvar.
– Vi har 193 brannvesen i Norge, og dessverre opererer vi til tider som om vi faktisk er 193 forskjellige enheter.
Ola Kleppe, gründer og daglig leder i Ada Respons, kjenner godt til problemet. Selskapet utvikler en digital beredskapsplattform med skogbrann som utgangspunkt. Ambisjonen er å gi aktørene et felles situasjonsbilde raskere. Da kan de bruke tiden på å prioritere tiltak framfor å lete etter informasjon.
– Mange av systemene og informasjonskildene er veldig fragmenterte. Informasjonen finnes på forskjellige steder, og skjer det noe akutt må man sette informasjonen sammen, ofte bare i eget hode, sier han.
Farukh Qureshi, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, løftet fram rask informasjonsdeling som en avgjørende del av beredskapen.
– Uansett hvilken krise vi snakker om, om det er skogbrann eller en annen krise, er rask informasjonsdeling og etablering av en felles situasjonsforståelse helt essensiell.
Qureshi støttet Kjenstadbakks ønske om sterkere nasjonal styring.
– Det som blir sagt om behovet for et nasjonalt og overordnet nivå som tar styring, er helt riktig.
Samtidig advarer han mot å sette lokale initiativer på vent mens man venter på nasjonale løsninger.
Bilde: Farukh Qureshi (AP)
– Vi kan ikke sitte og vente på at alle initiativ skal komme fra noen andre. Har man ressurser og interesse, må man også ta initiativ. Lokale erfaringer kan brukes som grunnlag for løsninger som senere løftes og videreutvikles nasjonalt.
Hvordan kan teknologi støtte innsatsen under store skogbranner?
Behovet for bedre beslutningsstøtte forsvinner ikke når brannen har startet. Kjenstadbakk mener Norge fortsatt har begrenset kapasitet til å forutsi hvordan en stor skogbrann vil utvikle seg.
– Dagens taktikk er i stor grad at vi går etter brannen, omringer den og går rett på. Men den taktikken vil ikke fungere når vi får større skogbranner. Da risikerer vi både liv og utrolig mye utstyr.
Både forskere og folk i brannvesenet ser mot Sør-Europa. Der er store og komplekse skogbranner langt vanligere, og egne analysespesialister vurderer hvordan brannene sannsynligvis vil utvikle seg.
– Dette er et område hvor teknologi kan hjelpe oss. Ikke alene, men som et godt støtteverktøy, sa Kjenstadbakk.
Bilde: Trond Joar Kjenstadbakk, brannsjef Midt-Hedmark brann-og redningsvesen
Hva skal til for at forskningen blir tatt i bruk?
For forskerne er det ikke nok å utvikle gode modeller. Noen må også ta dem i bruk når prosjektet er ferdig. BRACE-prosjektet handler om mer enn å demonstrere at teknologien virker, mener Ingrid Aarnes.
– Vi forskere står klare til å løse disse problemene. Vi kan gjerne bygge landslag, null stress. Men vi trenger en overbygning som gjør at det ikke ender med prototyper og piloter til titalls millioner kroner som så blir liggende.
DSB er enig i at løsningene må utvikles slik at de kan inngå i systemene beredskapsaktørene allerede bruker.
– Hvis dette blir én app som bare kommer i tillegg til alle de andre appene, blir terskelen for å ta den i bruk høyere. Hvis den derimot kan integreres i et felles styrings- eller beslutningsverktøy, blir det noe helt annet, sa Ly.
Hvordan bør norsk skogbrannberedskap se ut om fem år?
Når panelet blir spurt om hvor norsk skogbrannberedskap bør være om fem år, er ønskene konkrete. Kjenstadbakk håper på større robusthet og et beslutningsverktøy han faktisk kan bruke under en skogbrann. Ly vil ha etablerte systemer for styring, ledelse og samhandling som gjør det mulig å utnytte ressursene bedre.
For Aarnes er målet at modellen fra Norsk Regnesentral blir en naturlig del av situasjonsbildet når beredskapsaktørene møtes til morgenbrief.
– At man kan se: «Alt er grønt.» Eller: «Her ser det ut som det kan skje noe på fredag, så kanskje vi må sette inn tiltak.»
Qureshi legger særlig vekt på raskere informasjonsdeling og bedre samvirke.
– Hvis det er om fem år, håper jeg at vi har fått på plass et system som gjør at vi kan samvirke bedre enn i dag, med raskere informasjonsdeling.
– Slik kan vi etablere en felles situasjonsforståelse og deretter også bedre beslutningsstøtte.
Felles for ønskene er behovet for å komme tidligere i forkant: oppdage faren, dele situasjonsbildet og få ressursene på plass før kapasiteten blir presset. Da blir beredskapen mindre avhengig av flaks.
Les mer om BRACE på prosjektsiden:
