Norges sjanser i VM2026? 100 000 simuleringer gir svaret
Hva skjer når nesten 30 år med fotballstatistikk, data tilbake til midten av 1990-tallet og moderne statistiske modeller får bryne seg på verdens største fotballturnering? Og kan Norge faktisk vinne VM?
Hos Norsk Regnesentral (NR) har to forskere satt verdens beste landslag på prøve – ikke én gang, men 100 000 ganger. Ved hjelp av statistiske modeller, historiske resultater og enorme mengder simuleringer beregner de sannsynligheten for alt fra gruppespill-exit til VM-gull. Gjennom hele mesterskapet oppdateres prognosene automatisk hvert tiende minutt.
Likevel er det én faktor som vanskelig lar seg temme av matematikken: fotball.
To av NRs forskere ser ekstra ivrige og en smule spente ut om dagen. De to VM-klare, unge mennene, Torstein Mæland Fjeldstad og Alexander Johan Arntzen snakker på inn- og utpust når de skal forklare VM-modellen.
– Vi starter med å beregne styrkeforholdet mellom lagene ved hjelp av en såkalt ELO-rangering. Det er en metode som brukes blant annet i sjakk og fotball for å rangere konkurrenter basert på tidligere resultater.
ELO-rangeringen fungerer som et grunnivå når vi vurderer to lag som møtes. Deretter kombinerer vi denne rangeringen med data fra tidligere mesterskap for å estimere hvor gode lagene forventes å være i årets VM, sier Torstein.
Faktorene som påvirker VM-prognosene
Modellen tar ikke bare hensyn til tidligere resultater. Flere faktorer påvirker beregningene av hvor sterke lagene faktisk er når mesterskapet starter.
– Hjemmebanefordel er en viktig faktor. Det som er spesielt i årets VM er at kampene spilles i flere land. Derfor har vi tatt hensyn til at lag som spiller på hjemmebane i eget land får en betydelig fordel – i praksis gjelder det bare Canada, Mexico og USA i dette mesterskapet. Vi har også sett på regionale forskjeller. Siden landslag oftere møter lag fra egen region, reflekterer ikke ELO-rangeringen nødvendigvis hvordan landene har prestert mot lag fra andre regioner i tidligere mesterskap. Derfor justerer vi også for hvilken region lagene kommer fra, forklarer Alexander.
Når alle faktorene er på plass, begynner det virkelig store regnestykket.
– Når vi har estimert alle komponentene, har vi en statistisk modell for hver enkelt kamp. Deretter simulerer vi hele gruppespillet og sluttspillet 100 000 ganger. I årets VM er det ekstra komplisert fordi flere tredjeplasser går videre, det gir mange mulige veier inn i sluttspillet. For et menneske er det nesten umulig å holde oversikt over alle kombinasjonene, men datamaskinen kan regne gjennom alle scenarioene, sier Torstein.
Hva tar ikke VM-modellen hensyn til?
Selv en avansert modell har sine begrensninger. Verken temperatur, tidspunkt på dagen eller skader på nøkkelspillere inngår i beregningene.
– Ikke direkte. Det nærmeste vi kommer er hjemmebanefordelen som tilfaller arrangørnasjonene, sier Alexander om klima- og værforhold.
Om skader legger han til:
– Det inngår heller ikke i modellen. Derfor vil det alltid være fotballinteresserte som mener enkelte lag er overvurdert eller undervurdert fordi viktige spillere er ute. En modell kan ikke ta hensyn til alle variabler. Dette er en av begrensningene ved enhver prognosemodell.
Selv om modellene er avanserte, er det fortsatt én ting forskerne ikke kan modellere fullt ut: fotballens evne til å overraske.
– Det skjer alltid noe uventet i et mesterskap. Et ukjent lag får flyt. En favoritt kollapser. En kamp avgjøres på et øyeblikk ingen modell kunne forutse. Vi er selvfølgelig nysgjerrige på om favorittene innfrir, men kanskje enda mer spent på hvordan prognosene våre står seg mot det som faktisk skjer på banen, sier Torstein og Alexander.
Forskerne følger også nøye med på andre prognosemiljøer.
– Internasjonalt følger vi blant annet prognosemiljøer som bygger lignende modeller. I tillegg finnes det mange analytikere, mediehus og entusiaster som publiserer sine egne prognoser på sosiale medier. Det er interessant å sammenligne resultater, men samtidig har alle modeller ulike forutsetninger og ulike valg av variabler, sier Alexander.
30 år med fotballstatistikk: Slik bygger NR sine VM-prognoser
Årets VM-modell er siste utgave av en lang rekke modeller Magne Aldrin, som fortsatt jobber ved instituttet, startet for nærmere 30 år siden. Med data som strekker seg tilbake til midten av 1990-tallet har modellene blitt stadig mer sofistikerte, og forventningene utenfra stadig større.
– Modellering for VM og EM har blitt en tradisjon både internt hos oss og blant dem som følger med på det vi gjør. Siden vi har gjort dette for de fleste mesterskap de siste tre tiårene, føler vi nesten et slags samfunnsansvar for å videreføre tradisjonen. Samtidig gir det oss en fantastisk mulighet til å vise hvordan statistikk og modellering kan brukes på virkelige problemstillinger – og fotball er jo noe folk flest har et forhold til, sier Torstein.
– Etter hvert har det nesten blitt slik at folk forventer at Norsk Regnesentral skal komme med sine prognoser når et stort mesterskap nærmer seg, legger han til.
Norges VM-sjanser og favorittene til VM-gull
Så hva sier egentlig tallene om Norges muligheter?
– Norge har omtrent 2,3 prosent sannsynlighet for å vinne VM, og nær 5,5 prosent sannsynlighet for å nå finalen. Det tilsvarer at Norge i gjennomsnitt ville stått igjen som verdensmester én gang for hver 40.–50. gang mesterskapet ble spilt. Det er faktisk ganske gode odds i et VM-felt med mange sterke nasjoner. Og så finnes det jo en morsom historisk observasjon: Norge har bare tapt mot Italia i VM-sammenheng tidligere. I år er ikke Italia kvalifisert, etter å ha blitt slått ut av akkurat Norge i gruppespillet, sier Torstein.
Favorittene er likevel andre.
– Spania, Argentina og Frankrike ligger helt i toppen av våre beregninger. Modellen peker mot at Spania og Argentina er blant de mest sannsynlige finalistene. Men selv den mest sannsynlige finalen har bare rundt seks prosent sannsynlighet. Det sier litt om hvor åpent et verdensmesterskap faktisk er, sier Alexander.
Og som alltid finnes det lag som kan overraske.
– Det gjør det alltid. I nesten hvert mesterskap er det et lag som overrasker stort. Vi diskuterte faktisk hva vi skulle gjøre dersom Kapp Verde skulle komme helt til finalen. Sannsynligheten er svært liten, men det er nettopp slike scenarioer som gjør modellering av fotball så morsomt, sier Alexander.
For forskerne ved Norsk Regnesentral blir VM ikke bare et fotballmesterskap, men også en test av modellen de har brukt måneder på å utvikle og finjustere.
Modellen gir tross alt Norge nærmere seks prosent sjanse til å nå VM-finalen.
I statistikken er det et lite tall. I fotball er det mer enn nok til å drømme.