Doktordisputas: NRs sjefsforsker Kristin Skeide Fuglerud forsvarer sin avhandling for graden Ph.D.
Bedømmelseskomité
- Professor Jan Gulliksen, Kungliga Tekniska Högskolen
- Professor Gunnar Liestøl, Universitetet i Oslo (administrator)
- Professor Charlotte Magnusson, Lunds universitet
Leder av disputas
Professor Terje Rasmussen
Veiledere
Professor Eli Skogerbø, Universitetet i Oslo og Riitta Hellman, Karde
Om avhandlingen
“Universell utforming av IKT: hvordan ta hensyn til alle?”
Kristin Fuglerud har forsket på hva universell utforming av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) innebærer. Blant resultatene lister forskeren opp elementer hun mener er viktige for å oppnå god IKT for alle.
– De som utvikler digitale verktøy som skal passe for alle må lage fleksible løsninger, noe som ofte fører til at brukergrensesnittet får svært mange valg og funksjoner. For eksempel kan svaksynte få mulighet til å endre på farger og kontraster, og dyslektikere kan velge å få teksten lest opp høyt. Ulike funksjoner er nødvendig for å oppnå universell utforming, men da er det samtidig viktig å redusere andre og unødvendige kilder til kompleksitet. Det er ofte unødvendig å gjenta de samme valgene i både en sidemeny og i en toppmeny, sier Fuglerud.
Hun foreslår fem strategier for å redusere kompleksiteten:
- reduser antall funksjoner i brukergrensesnittet
- bruk lagdelte grensesnitt
- etterstreb konsistens og bruk standarder
- tilby individuell tilpassing
- begrens frekvensen på oppdateringer og endringer
Universell utforming, design for alle, inkluderende design. Disse begrepene handler om å utvikle produkter og tjenester som er tilgjengelige og enkle å bruke for flest mulig. Fra 1. juli 2014 stiller myndighetene krav om at nye IKT-løsninger skal være universelt utformet.
Tidligere forskning innen IKT har vist at brukermedvirkning er avgjørende for å oppnå god brukskvalitet. Kristin Fuglerud slår fast at dette også gjelder for universell utforming. I avhandlingen diskuterer hun ulike utfordringer med å håndtere mangfoldet av brukere. Hun gir også råd om valg av brukermedvirkere og om valg av metoder ved universell utforming.
Avhandlingen er basert på syv prosjekter med mer enn 150 deltakere med ulik funksjonsevne. De ulike prosjektene har omhandlet blant annet forenkling av skjemaer for eldre, synshemmedes IKT-barrierer, enklere påloggingssystemer, og funksjonshemmedes erfaringer med e-valg.
Les også på UiO sider.