– Spennende uker for valgprognosene
Vi er inne i høytiden for alle som er opptatt av valgprognoser. Forskerne bak prognosene spør seg stadig: Hvor sikre er vi på dagens meningsmålinger? Dukker det opp nye faktorer i denne valgrunden?
Denne gangen er det Aftenposten som publiserer prognosene. Kristoffer Herland Hellton gestikulerer ivrig når har forteller om det å regne på valgmålinger:
– Det er mye usikkerhet i valgprognoser, både i enkeltmålinger og over tid. Derfor er det viktig for oss å bruke snittet i alle målinger, og også ta med de historiske mønstrene på hva som typisk skjer over tid. Nå har jo Senterpartiet falt nesten 7 prosent siden februar, det er et eksempel på noe som blir liggende som viktig data til neste valgrunde.
Krymper historiske funn
Kristoffer forteller at de bruker en såkalt frekventistisk modell, som fungerer litt annerledes enn rammeverket til eksempelvis Fivethirthyeight og estimite.com. – Vi såkalt krymper de historiske effektene vi finner for å være på den konservative siden. For å etterligne best mulig hvordan de ulike partiene beveger seg sammen, som hvis FrP gjør det dårligere enn forventet gjør gjerne Ap og Rødt det bedre, bruker vi en teknikk kalt boostrapping.
Norsk Regnesentral beregner valgprognoser for stortingsvalg for tredje gang, Kristoffer sier det er like spennende hver gang:
- Utfallet får klare konsekvenser, og det er mange faktorer å ta hensyn til. Vi har for eksempel sett gjennom flere valg at velgere fra Venstre og KrF oppfører seg forskjellig: Venstres velgere har en tendens til å vandre mer, altså at de ikke er så trofaste, mens KrF´s velgere er mer stabile. Sånt gir store utslag når vi regner på sannsynligheten for at disse to partiene skal komme over sperregrensen.