Kunstig intelligens fra øst og vest

Hva er sammenhengen mellom språkmodeller som skriver Dag Solstad-stil og dum «effektivisering»?

Dette er et debattinnlegg som først ble publisert i DN 21.april 2025.

Anders Løland, forskningssjef i Norsk Regnesentral

KI er ikke lenger bare en teknologi som kan hjelpe oss med å bli mer effektive. Nå snakker amerikanske politikere og de store amerikanske tek-gigantene som OpenAI og Google om at USA må beholde forspranget sitt fordi kunstig intelligens (KI) er avgjørende for nasjonal sikkerhet, særlig i konkurransen med Kina.

Salige Dag Solstad visste nok hverken at eller hvorfor KI-verktøy fra Meta eller OpenAI kan generere tekster i Dag Solstad-stil. Nå vet vi hvorfor: Det viser seg nemlig at Meta, OpenAI og mange andre har trent språkmodellene sine på data fra det såkalte «Library Genesis» – LibGen. 

Anders Løland, forskningssjef i Norsk Regnesentral

Musks såkalte effektiviseringsprosjekt Doge er en elefant i USAs byråkratiske glasshus.

Anders Løland

LibGen inneholder mer enn 7,5 millioner piratkopierte bøker, og ti av disse er Solstads i ulike oversettelser. Bruken av LibGen er i tråd med mottoet Metas Mark Zuckerberg lanserte i 2014: «Move fast and break things».

Mottoet har gitt resultater, men med på kjøpet har vi fått en overdreven tro på KIs muligheter og fortreffelighet. Elon Musk – som nå ser ut til å ha en hånd på rattet i Det hvite hus – spådde i 2015 at vi ville ha selvkjørende biler om to år. Nobelprisvinner og KI-gudfar Geoffrey Hinton påsto i 2016 at radiologer ville være overflødige i løpet av fem år. 

I 2025 kjører radiologene fortsatt til jobb i vanlige biler.

Musks såkalte effektiviseringsprosjekt Doge er en elefant i USAs byråkratiske glasshus. Utover å bidra til å si opp mange byråkrater har Doge etter sigende introdusert chatboten GSAi for å automatisere oppgaver tidligere utført av offentlig ansatte. Det er visstnok ingen grenser for hvor god GSAi kan bli.

Per i dag kan du få hjelp til å «utarbeide e-poster, lage samtalepunkter, oppsummere tekst, skrive kode», noe som naturligvis er veldig langt fra å erstatte det de oppsagte byråkratene kunne og gjorde.

Kombinasjonen av Zuckerbergs motto, blind teknologioptimisme og at det nå handler om nasjonal sikkerhet nesten for enhver pris, er kontraproduktiv og skummel. 

Alternativet fra øst, kinesisk KI, er dessuten åpenbart svært problematisk. Valget mellom KI fra øst eller vest kan derfor bli et valg mellom pest og kolera.

Sats på kompetanse

Heldigvis finnes det et alternativ. Her er tre europeiske mottiltak:

  • Tiltak 1: Sats på kompetanse og mer ansvarlig norsk, nordisk og europeisk KI-utvikling. Forskningsrådets KI-milliard er en god start, men bare det. Når europeiske myndigheter kjøper KI-tjenester, må det stilles krav som gir oss transparente modeller. Klarer vi ikke å få det til i Norge eller Europa, sier du?Se for eksempel på franske Mistral AI, som utvikler store språkmodeller med imponerende ytelse for europeiske språk. Og Norge utvikler gode norske språkmodeller ved Universitetet i Oslo, NTNU og Nasjonalbiblioteket. Dette er modeller vi på Norsk Regnesentral tilpasser videre til norske forhold.
  • Tiltak 2: Draghi-rapporten peker på at europeiske reguleringer som skal sikre personvern og ansvarlighet kan ha blitt motsatsen til Zuckerbergs motto. Vi trenger derfor praktiske reguleringer som ikke dreper en ansvarlig europeisk KI-industri i fødselen. Parallelt med europeisk sikkerhetspolitikk kan europeiske KI-løsninger nå få en kraftig dytt takket være president Trumps aggressive agenda.
  • Tiltak 3: Unngå liksom-effektivisering med KI. Effektivisering med KI og annen digitalisering må skje der KI virkelig kan bidra. KI er mye mer enn språkmodeller, og Chat GPT eller GSAi er langt fra noen magisk løsning for alt og alle, selv om det er besnærende at en datamaskin kan skrive dag solstadsk.