Publisert:

Skrevet av:

Elin Ruhlin Gjuvsland

 

COHIBA heter 15-åringen, og er et verktøy som har kommet seg styrket gjennom både trassalder og tenåringsopprør (eller oljeprisfall, om du vil). Programmet er designet for å navigere gjennom usikkerhet i olje- og gassreservoarer, og gir et mer detaljert bilde på hvordan det kan se ut der nede, langt under havbunnen.

 

– Det er jo spesielt å skulle modellere noe vi aldri kommer til å se, sier Pål Dahle, seniorforsker og en av dem som har oppdratt programmet siden det ble født. – Men vi får det til, og det er en god følelse.

COHIBA er med på å redusere usikkerheten rundt hva som finnes av ressurser i oljefeltene. Programmet gir et skarpere bilde av hvordan grunnforholdene er satt sammen, og det gjør at vi med større sikkerhet kan forutsi hvor mye olje og gass som er der, og at oljeselskapene kan plassere oljebrønner bedre i forhold til ressursene.

Dahle mener COHIBA kan ha bidratt til å finansiere flere byggeprosjekter av størrelsen på Ullevål sykehus opp gjennom årene:

– Et dataprogram kan virke som en bagatell, men i virkeligheten kan regneøvelsen COHIBA gjør, når den blir gjort riktig, fort få utslag i størrelsesorden milliarder norske kroner. Dermed kan vi si at COHIBA reduserer kostnaden for oljeselskapene, og øker inntektene til det norske samfunnet, med flere milliarder.

Unikt

En som har blitt godt kjent med COHIBA, er senior geofysiker Vedad Hadziavdic i Wintershall Dea. Han mener programmet er unikt:

– COHIBA er mer enn et vertkøy for dybdekonvertering. Den integrerer en antatt modell med data og gir tilbakemelding om antagelser som ligger til grunn for modellen. Samtidig tar den høyde for usikkerheter i både modellen og data. Dette er ganske unikt. Når jeg bruker COHIBA, lærer jeg mer om geologien, seismikken, brønnene og hastighetsmodellene som ligger til grunn for mine beslutninger.

Det eneste han mener mangler, er det han kaller «begynnervennlighet»:

– COHIBA integrerer data og gir statistiske tilbakemeldinger til brukeren som ingen andre verktøy på markedet. Etter å ha brukt mer tid enn jeg skulle ønske, ble jeg ganske fortrolig med COHIBA. Den er brukervennlig hvis du har satt deg inn i alle funksjonalitetene, men den er ikke begynnervennlig. Den mangler et godt grafisk grensesnitt uavhengig av modelleringsplatform (RMS, Petrel etc. ) som kan gjøre COHIBA lett å begynne å bruke.   

Dahle forstår innspillet fra Hadziavdic, og forteller at de jobber hele tiden med å forbedre brukervennligheten, og legger til:
– Når det er sagt: Vi er alle vant til at man trenger noen kjøretimer for å lære å kjøre bil. Slik er det nok også med COHIBA: Du kan få det til selv,
men noen kjøretimer vil være til stor hjelp. Og til en viss grad satser vi også på at det er applikasjonene som integrerer COHIBA, som tar seg av brukervennligheten.

Trang fødsel

Historien til det som i dag er COHIBA 6.0 er lang, den første spiren til programmet ble plantet tilbake på 80-tallet. En lang grofase og en trang fødsel har vist seg å være bra for COHIBA, utdyper Pål Dahle:

– Det er veldig tidkrevende å utvikle et så avansert program. Det krever kompliserte matematiske modeller og betydelige investeringer over et langt tidsrom. Vi var de første på markedet som klarte det, og den posisjonen har vi klart å beholde helt siden COHIBA ble født. De som skal begynne nå, ligger om ikke 15 år bak, så ihvertfall flere år bak oss. Det at vi står her med et så komplekst produkt i dag handler om erfaring, og ikke minst at vi har fått muligheten til å lære av feil underveis.

Så trekker han på smilebåndet når han sier: – For å hente litt inspirasjon når arbeidsdagen blir lang, kan vi fortelle oss selv: «Others might do it, we have done it» Litt eplekjekt, men det er jo sant.