Ideen om en innholdsavgift for KI brer seg
Debattinnlegget ble først publisert i dn.no den 6. mai 2026.
Å kompensere mennesker som bidrar med originalt innhold, handler ikke bare om rettferdighet. Det er også en investering i et bærekraftig, digitalt økosystem.
Like før påske publiserte Arthur Mensch, som står bak det franske KI-firmaet Mistral AI, et oppsiktsvekkende innlegg i Financial Times. Han foreslo å pålegge tilbydere av generative KI-tjenester – som Chat GPT, Claude, Gemini eller Mistral – en innholdsavgift på én til fem prosent av deres inntekter.
Det er mildt sagt uvanlig at en toppleder foreslår å innføre nye avgifter for sin egen bransje.
Så hva skjedde?
La oss spole litt tilbake.
KI-modeller læres opp av menneskeskapt innhold
Dagens KI-modeller er helt klart imponerende. Det er lett å tenke at deres raske fremgang skyldes stadig mer avanserte teknologier. Og utvilsomt har deres utvikling blitt drevet frem av tekniske gjennombrudd innen maskinlæring, kombinert med økt regnekraft. Men den viktigste ingrediensen er dataene disse KI-modellene er trent på.
Generative KI-modeller læres opp fra enorme samlinger av tekster, bilder og videoer, hentet ved å «skrape» milliarder av nettsider. De laster altså metodisk andres innhold, én etter én. Datamengden utgjør mange tusen milliarder ord, i tillegg til milliarder av bilder, lydfiler og videoklipp.
Mye av dette datagrunnlaget er menneskeskapt, og stammer fra forfattere, kunstnere, journalister eller helt alminnelige nettbrukere som har lagt tid og kreativitet i å produsere noe og legge det ut. Likevel får de som har skapt innholdet hverken anerkjennelse eller økonomisk kompensasjon for sine (ofte ufrivillige) bidrag til treningen av disse store KI-modellene.
En voksende debatt om opphavsrett
Internasjonalt pågår det mye debatt om hvorvidt dette kan eller bør anses som et brudd på opphavsretten. I Europa er hovedregelen i det såkalte DSM‑direktivet fra 2019 slik: data som ligger åpent på nettet kan i utgangspunktet brukes til datautvinningsformål, så lenge rettighetshavere ikke aktivt har reservert seg mot slik bruk.
Også i Norge er disse reglene nå på vei inn i åndsverkloven. Like før påske la Kultur- og likestillingsdepartementet frem en proposisjon med forslag til flere endringer, blant annet en direktivnær innføring av EU-bestemmelsene om bruk av åndsverk ved tekst- og datautvinning.
I praksis har denne reservasjonsmekanismen ikke fungert helt tilfredsstillende, ifølge Mistral. Det kan være teknisk krevende å avgjøre om et nettsted kan «skrapes», eller om rettighetshaveren har reservert seg. I mange tilfeller er det også uklart hvem som egentlig står bak innholdet, særlig når materialet er spredt på flere plattformer. Og ikke minst er det få muligheter til å kontrollere om KI-selskaper faktisk etterlever regelverket – noe de tilsynelatende ikke alltid gjør.
Forslaget om en innholdsavgift
Spørsmålet har også en geopolitisk slagside, som danner bakteppet for Mistrals forslag. Reservasjonsmekanismen innebærer at europeiske KI-selskaper som Mistral stiller svakere i kappløpet mot deres amerikanske og kinesiske konkurrenter, som opererer med et større handlingsrom og langt friere rammer for databruk.
Forslaget fra Mistral er derfor å erstatte dagens reservasjonsmekanisme med en avgift for alle KI-selskaper som tilbyr generative KI-tjenester i det europeiske markedet, uansett hvor de holder til, eller hvor i verden modellen ble trent. Inntekten fra avgiften vil kunne brukes til å kompensere europeiske forfattere, kunstnere, journalister og andre innholdsprodusenter for bruken av deres verk i treningen av KI-modellene.
Lignende forslag ble tidligere presentert av flere eksperter i opphavsrett.
Et spørsmål om mer enn rettferdighet
En innholdsavgift for tilbydere av KI-tjenester vil ikke løse alt, og vil trolig møte motstand fra både KI-aktører og rettighetshavere. Men et viktig argument for en slik avgift handler om å beholde selve grunnlaget for videre kunnskapsutvikling og teknologisk fremskritt.
Hvis innholdsskapere ikke får tilstrekkelig belønning og anerkjennelse for sitt arbeid, vil incentivene til å skape og dele nytt innhold gradvis svekkes. Over tid kan dette føre til at nettet fylles av stadig mer KI-generert materiale av lavere kvalitet – noe vi allerede ser konturene av.
Å kompensere mennesker som faktisk bidrar med originalt innhold, handler derfor ikke bare om rettferdighet. Det er også en investering i et bærekraftig, digitalt økosystem.
Norge bør selvsagt implementere EU-reglene om tekst- og datautvinning. Men tiden er kanskje moden for å vurdere nye løsninger, som innholdsavgiften Mistral foreslår.