Klimaendringer kan gi betydelig høyere kostnader fra overvannsflom
Vannskader fra overvannsflom kan bli langt dyrere i Norge fram mot 2100. Nye beregninger fra Norsk Regnesentral (NR) viser at skadekostnadene kan øke med opptil 33 prosent mot slutten av århundret, dersom utslippene holder seg høye. Analysen inngår i kunnskapsgrunnlaget for regjeringens ekspertutvalg om klimatilpasning.
Norsk Regnesentral har analysert hvordan klimaendringer kan påvirke vannskader på bygninger som følge av overvannsflom. Beregningene viser at kostnadene kan øke nær 20 prosent fram mot midten av århundret, og om lag en tredel innen 2100, dersom utslippsnivået fortsetter.
Klimaendringer handler ikke bare om varmere vær og mer nedbør. De handler også om konsekvensene for mennesker, natur, bygninger, lokalsamfunn – og økonomi.
Klimatilpasningsrapporten: Kunnskap for framtidige investeringer
Ett av spørsmålene i klimatilpasningsrapporten er hvordan Norge kan møte de økonomiske konsekvensene av et varmere, våtere og mer ekstremt klima. Som del av kunnskapsgrunnlaget har Norsk Regnesentral (NR) utviklet en ny statistisk risikomodell som beregner hvordan klimaendringer kan påvirke kostnadene ved vannskader på bygninger som følge av overvannsflom.
Modellen er den nyeste i en lang rekke analyser og risikomodeller som NR har utviklet i samarbeid med Gjensidige. Gjennom flere år har forskerne analysert sammenhengen mellom vær, klima og forsikringsskader for å gi et faglig grunnlag for forebygging, klimatilpasning og risikovurderinger.
Les også:
NRs rapport ligger åpent tilgjengelig i Nasjonalt vitenarkiv (NVA): Framtidige skadebeløp etter overvannsflom for bygninger i Norge
Klimatilpasningsrapporten: Norge i hardt vær (regjeringen.no)
– Målet med denne analysen har vært å gi et enda bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger om klimatilpasning, blant annet gjennom en mer presis beskrivelse av korttidsnedbør og ved bruk av oppdaterte klimaframskrivninger fra Norsk klimaservicesenter, sier Ola Haug, seniorforsker i NR.
Ny analyse: Vannskader kan bli langt dyrere i Norge
Ved å kombinere risikomodellen med klimaframskrivninger for et bredt utvalg klimamodeller og utslippsscenarioer har Norsk Regnesentral beregnet hvordan skadebeløpene kan utvikle seg fram mot midten og slutten av århundret.
I et scenario med fortsatt høye utslipp viser analysene at de totale skadekostnadene kan øke med:
- 18 prosent i perioden 2041–2070
- 33 prosent i perioden 2071–2100
Store regionale forskjeller i risiko for overvannsflom
På fylkesnivå varierer den forventede økningen fra 8 til 25 prosent fram mot midten av århundret, og fra 17 til 61 prosent mot slutten av århundret. De største økningene er beregnet for kommuner i Finnmark og deler av fjellområdene i Sør-Norge.
Vestlandet ser derimot ut til å komme relativt gunstig ut. Flertallet av kommunene i Rogaland og Vestland har forventet endring på under 10 prosent fram mot 2070, og ingen kommuner overstiger 26 prosent mot slutten av århundret.
Analysen inngår i regjeringens klimatilpasningsrapport
Ekspertutvalget om klimatilpasning ble oppnevnt av regjeringen i 2024. Utvalget har undersøkt hva klimaendringer kan koste samfunnet, og hvordan samfunnet kan tilpasse seg på en mest mulig lønnsom måte.
Rapporten og anbefalingene skal bidra til å styrke Norges arbeid med klimatilpasning i årene som kommer. Analysene fra NR inngår i kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for utvalgets vurderinger.
Ekstremvær gjør lokale prognoser mer usikre
For å beregne framtidige skadekostnader har forskerne koblet forsikringsdata fra perioden 2010–2025 med værdata og klimaframskrivninger. Slik har de kunnet undersøke hvilke typer nedbør som oftest fører til vannskader.
Resultatene viser at risikoen øker både når det kommer store nedbørsmengder, og når nedbøren er kraftigere enn det som er vanlig på stedet. Hvor utsatt et område er handler ikke bare om hvor mye det regner, men også om hvor godt bygninger og infrastruktur er tilpasset lokale værforhold.
Ekstreme nedbørhendelser står for en stor del av skadekostnadene. Samtidig skjer slike hendelser sjelden og rammer ofte svært lokalt. Derfor kan to nabokommuner oppleve ulik utvikling i vannskader, selv om de ligger i samme region.
– Når én enkelt hendelse kan stå for en stor del av skadene i et område, vil det alltid være en viss tilfeldighet knyttet til den beregnede skadeutviklingen lokalt, forklarer Ola Haug.
Forskerne anbefaler derfor å være forsiktige med å tolke de høyeste og laveste anslagene for enkeltkommuner. De mest sannsynlige beregningene gir et mer pålitelig bilde av hvordan skadekostnadene kan utvikle seg over tid.
Viktig kunnskap for klimatilpasning i Norge
Den nye analysen viser at framtidens klima ikke bare handler om temperatur og nedbør, men også om de økonomiske konsekvensene for samfunnet. Med bedre kunnskap om risiko kan både offentlige og private aktører ta mer informerte beslutninger om forebygging, investeringer og klimatilpasning.
Resultatene gir kommuner, myndigheter og forsikringsbransjen et bedre grunnlag for å forstå hvordan klimaendringer kan påvirke framtidige skadekostnader, og hvor behovet for klimatilpasning kan bli størst.
For Norsk Regnesentral er målet at forskningen skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag i møte med et klima i endring – og til et samfunn som er bedre rustet for framtidens vær.