Beregner valgprognosene: – Lærer av fem tidligere valg
Med bare dager igjen til et av de jevneste stortingsvalgene på lenge, er det å kunne gi gode valgprognoser viktigere enn noen gang. Bak tallene som daglig presenteres i Aftenposten ligger en avansert modell som har lært seg hvordan meningsmålinger oppfører seg i forhold til faktiske valgresultater.
– En valgprognose prøver å si hva valgresultatet vil bli, mens en meningsmåling måler hva folk ville stemt hvis det var valg i dag. Forskjellen er fundamental, forklarer Anders Løland i Norsk Regnesentral.
Løland er forskningssjef ved instituttet og har gjennom flere valgrunder jobbet med å fininnstille modellene som beregner prognosene. – Modellen baserer seg på historiske data fra de siste fem stortingsvalgene, kombinert med flere hundre meningsmålinger fra månedene før disse valgene. Ved å analysere dette datamaterialet har modellen lært seg mønstre i hvordan meningsmålinger forholder seg til endelige valgresultater.
Illustrasjon: Aftenpostens grafikk for Stortingsvalget 2025
Valgprognosemodellen til Norsk Regnesentral vil være tilgjengelig på Aftenpostens nettsider frem mot stortingsvalget 2025.
Svar på lesernes viktigste spørsmål
For Aftenposten handler valgprognosene om å svare på lesernes mest brennende spørsmål før valget, forklarer avdelingsleder Eirik Wallem Fossan.
– Aftenpostens lesere kommer til oss med to viktige spørsmål før valget: Hva skal jeg stemme på og hvem leder nå? Det første spørsmålet svarer vi på i daglig politisk journalistikk og i ulike tjenester, det siste spørsmålet hjelper Norsk Regnesentral oss med, sier Fossan.
For årets stortingsvalg har Aftenposten forenklet presentasjonen og fokusert på konkrete spørsmål leserne har: Hvilken politisk side leder nå? Hvordan ligger enkeltpartier an i forhold til sperregrensen? Eller spørsmål som «blir Høyre større enn Fremskrittspartiet?»
Eneste i Norge
Siden forrige stortingsvalg i 2021 har modellen fått et nytt valg å lære av – noe som er verdifullt siden antallet valg er begrenset selv om antallet meningsmålinger er høyt. – At modellen nå også tar bedre hensyn til mindre, regionale partier, gjør prognosene mer presise.
Statistiske modeller i forbindelse med politiske valg er utbredt i internasjonale medier, men i Norge skiller Aftenposten seg ut.
– I Norge er Aftenposten trolig det eneste mediehuset som tilbyr dette, og Norsk Regnesentral er avgjørende for arbeidet, understreker Fossan.
– Dette arbeidet illustrerer hvordan statistisk modellering kan brukes til å tolke og forutsi politiske trender på en mer nyansert måte enn tradisjonelle metoder, påpeker Løland.
Sofistikert vekting av usikkerhet
I stedet for å presentere et simpelt gjennomsnitt, beregner modellen et vektet og justert gjennomsnitt av meningsmålingene.
– Modellen legger mest vekt på de ferskeste målingene. Hvor usikker modellen bør være, har den lært fra tidligere valg, blant annet at usikkerheten blir lavere fram mot valgdagen, at noen partier er litt vanskeligere å måle enn andre og at usikkerheten for et parti ikke er uavhengig av de andre partiene, forklarer Løland. – Ved å analysere historiske data har modellen lært seg mønstre i hvordan meningsmålinger forholder seg til endelige valgresultater.
– Mest for morro skyld
– Det er ikke så mye som skiller denne type modellering fra andre prosjekter NR jobber med, bortsett fra at vi gjør dette mest for moro skyld: Dette er et vanskelig problem som krever rett verktøy fra verktøykassa vår. Det oppsummerer egentlig alle prosjektene våre, sier Løland.
Fakta: Slik gjøres beregningene
Først beregnes avvikene mellom instituttenes meningsmålinger og valgresultatet basert på historiske data. For hvert parti justeres de nyeste meningsmålingene basert på et konservativt estimat av historiske målingsfeil.
De justerte målingene vektes etter institutt (noen treffer bedre enn andre) og tid til valget (ferske målinger er viktigere). Til slutt regnes et gjennomsnitt av de vektede og justerte målingene for hvert parti. Dette er modellens estimat av resultatet på valgdagen.
Usikkerheten anslås ved å simulere 10.000 stortingsvalg. Dette produserer et spenn av mulige valgresultater og mandatfordelinger for hvert parti.
Modellen er utviklet av Norsk Regnesentral. Meningsmålingene er utført av Kantar, Infact, Ipsos, Norfakta, Norstat, Opinion, Respons og Sentio. meningmålingsdataene hentes fra pollofpolls.no
Kilde: Aftenposten