Ny studie viser tydelig sammenheng: – Lakselus påvirker livet til villaks
– Det kommer færre gytelaks tilbake til elvene i områder med lakselus, resultatet i denne nye studien viser en klar sammenheng. Det sier Magne Aldrin, forskningsleder i Norsk Regnesentral, og viser til en ny studie som bygger på tall fra vassdrag over hele landet fra de siste seks årene.
Studien er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, AquaLife R&D og Norsk Regnesentral, som har utviklet en statistisk modell for å tallfeste sammenhengen. Arbeidet er publisert i tidsskriftet Journal of Applied Ecology.
– Vi har koblet sammen datasett som omfatter manuelle gytefisktellinger fra hele landet fra de siste seks årene, fangststatistikk fra SSB, og data om lusebelastning fra oppdrett, forklarer Aldrin. Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet beregner hvert år dødelighet på utvandrende laksesmolt som kan relateres til lakselus. – Det nye i vårt arbeid er at vi har finnet en tydelig sammenheng mellom disse beregnede dødelighetstallene og tilbakevandring av gytelaks, sier Aldrin.
Bilde: Studien er bygget på blant annet gytefisktellinger fra 104 vassdrag fra nord til sør i landet.
Forskeren forventer debatt
Studien går rett inn i et kontroversielt felt i norsk havbruksforvaltning.
Myndighetene har som mål at lakselus fra oppdrett ikke skal føre til mer enn 10 prosent dødelighet på villaks. I flere av de mest utsatte vassdragene ligger dødeligheten langt over dette. Fordi lusen rammer de minste laksene hardest, blir utslaget noe mindre når man ser på samlet vekt.
– Jeg er spent på hvordan resultatene blir mottatt, og jeg regner med at det vil vekke debatt. I de mest belastede områdene langs kysten er det behov for å sette inn betydelige tiltak mot lakselus for å komme ned på nivå av 10 % dødelighet, sier Aldrin.
Tydelig effekt på smålaks – og mulig forsinket kjønnsmodning
I områder med høyere forekomst av lakselus vil villaksen lettere bli rammet. Luselarvene flyter fritt i havet og slår seg ned på smolt – som laksen kalles når den beveger seg over i saltvann.
Studien viser en signifikant sammenheng mellom mye lus på den utvandrende laksesmolten og antall fisk som returnerte som gytefisk etter ett år i sjø.
– Et overraskende funn er at effekten av lusebelastning var større og tydeligere på smålaks etter ett år i sjø enn for større laks. Vi lurer på om dette skyldes at lusesmitte kan føre til utsatt kjønnsmodning og gytevandring, forklarer Aldrin.
– Det har vært kjent lenge at færre laks kommer tilbake for å gyte etter bare ett år i sjøen, og at nedgangen er større for disse enn for laks som har vært to eller flere år i sjøen. Vi ville finne ut om denne endringen i alderssammensetning av gytefisken kan ha sammenheng med lakselusbelastningen fisken opplevde da den utvandret til havs, sier Kari Olli Helgesen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Totalt peker resultatene på at jo høyere lusepåvirkning smolten opplever, desto færre villaks returnerer for å gyte – og at alderssammensetningen blant gytefisk endres.
Vanskelig å måle dødelighet – men klare signaler i dataene
I dagens forvaltning, både Trafikklyssystemet som bestemmer om oppdrettsnæringen får vokse i dag, og forslagene i regjeringens havbruksmelding, er det avgjørende å forstå hvordan lakselus påvirker villfisk. Direkte måling av dødelighet hos smolt er vanskelig, men denne studien har påvist en tydelig sammenheng mellom beregnet dødelighet og laks som vender tilbake for å gyte.
Kobler tre store datasett
Studien, som er finansiert av bl.a. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), er bygget på et omfattende datagrunnlag: gytefisktellinger fra 104 vassdrag, fangststatistikk fra sportsfiske og Veterinærinstituttets beregninger av lusebelastning på postsmolt.
Gytefisktellingene er gjort manuelt av ulike forskningsmiljøer og dekker vassdrag fra Finnmark til Sør-Norge. Alle data som er brukt i studien er offentlige, og disse er satt sammen til et datasett som andre interesserte kan studere og analysere.
Rapporten i sin helhet er publisert i Journal of Applied Ecology.
Tall og fakta ligger i det åpne datasettet