Naturfaremodellering for økt beredskapssamarbeid i brann- og redningstjenestene

Det er i dag 193 brann- og redningsvesen som dekker den lokale grunnberedskapen i hele Norge. Disse er dimensjonert etter kommunenes risiko- og beredskapsanalyser ved dagens forhold. Samtidig forventes det at klimaendringene vil gi nye utfordringer: lange tørkeperioder kan føre til store og samtidige skogbranner, slik som vi så i tørkesommeren 2018. Våtere og villere klima gir likeledes økende fare for kraftig vind, flom og skred. Å skalere opp hvert enkelt brannvesen til å kunne håndtere et slikt risikobilde vil være kostnadskrevende, og for de mange små kommunale brannvesen en lite hensiktsmessig måte å møte utfordringene på.
BRACE-prosjektet har som hensikt å ta tak i disse utfordringene og utvikle et praktisk, datadrevet rammeverk for samhandling om deling av ressurser ved store og samtidige hendelser. Dette rammeverket skal 1) gi bedre situasjonsforståelse ved å bruke lokale data om risiko, 2) fastsette ressursbehov basert på risiko for mer treffsikker daglig planlegging og 3) sikre en rettferdig og objektiv fordeling av ressurser i krisesituasjoner gjennom kvalitativ analyse av hva som kjennetegner vellykket ressursdeling. I prosjektet har vi valgt å fokusere spesielt på skogbrann og skred.
Her presenterer vi vårt arbeid med å skape en nasjonalt dekkende risikomodell for skogbrann som hensyntar lokale forhold som kan ha betydning for antennelsesfare. Vi tar utgangspunkt i dagens skogbrannfarekart produsert av MET, som igjen bygger på toppen av Canadian Fire Weather Index (FWI) og kan si noe om hvilke værforhold som påvirker skogbrannfaren. Denne modellen kobles så med en database av utrykninger til brann i kategoriene «skog/utmark» og «gress/innmark». Disse historiske hendelsene vil være med på å si noe om betydningen av andre lokale forhold som vegetasjon og befolkningstetthet eller andre datakilder som kan være av betydning for antennelsesfare.