Hva sier Norges Blindeforbunds Synslikestillingsbarometer om digital kompetanse, arbeid og digitale produkter og tjenester?

I denne rapporten har vi analysert data fra Norges Blindeforbunds spørreundersøkelse om levekår for blinde og svaksynte personer i Norge i 2023, det såkalte Synslikestillingsbarometeret. Analysen er avgrenset til temaene digital kompetanse, arbeid, samt digitale produkter og tjenester. Når gjelder utfordringsbildet bekrefter Barometeret tidligere forskning i stor grad. Samtidig leverer det oppdaterte tall som gjenspeiler status i samfunnet i dag. Viktige nye innsikter er disse: (1) Flere enn 1 av 3 føler seg begrenset i bevegelsesfriheten på grunn av utfordringer med digitale rute- og billettsystemer. (2) Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer. (3) Rundt 1 av 5 har ikke IKT-utstyret de trenger i det daglige. Mange av problemstillingene og utfordringene rundt digital kompetanse, IKT-hjelpemidler og manglende universell utforming er dokumentert gjennom mange år. Den enkeltes digitale kompetanse står sentralt for å kunne hanskes med tekniske utfordringer, både i arbeidslivet og utenom, så alle tiltak for å øke den enkeltes kompetanse i form av bedre og tidligere opplæring bør derfor ha høy prioritet. Like viktig er det å fortsette arbeidet for mer teknisk tilgjengelige løsninger, bedre tilgang på teknisk støtte og heving av støttefunksjonenes kompetanse på IKT-hjelpemidler. Et lovpålagt krav om universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet forventes til å ha en betydelig positiv effekt for arbeidsdeltakelsen til synshemmede, personer med nedsatt funksjonsevne generelt og enhver arbeidstaker. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om effektene av universell utforming i IT- og IKT-systemer, både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Studiene som kan påvise en sammenheng mellom teknologiske barrierer og mangel på universell utforming bør bli bedre kjent blant offentlige utvalg og myndigheter. Det bør også arbeides med hvordan man kan øke kompetanse på universell utforming blant utviklere, innkjøpere, ledere og aktører som tildeler midler til forskning, utvikling og innovasjon. Det er vanskelig å si noe sikkert om situasjonen på de enkelte områdene har endret seg ettersom tidligere studier har ulike utvalg og formuleringer. Inntrykket er at situasjonen på de tre hovedområdene for vår rapport ikke ser ut til å ha bedret seg nevneverdig det siste tiåret. Ved å gjenta barometer-undersøkelsen regelmessig vil man kunne følge utviklingen på en mye bedre måte. I analysen har vi videre identifisert enkelte begrensninger av Synslikestillingsbarometeret og kommet med forbedringsforslag.