Effektene av universell utforming av IKT i arbeidslivet og betydningen av tekniske sammenhenger og brukerperspektiv

Vi har undersøkt ulike aspekter knyttet til en plikt til universell utforming av IKT på norske arbeidsplasser. Notatet er et ledd i utredningen av en eventuell pliktinnføring. Vi ser først på hvilke samfunnsgrupper som har ekstra mye å vinne på dette. Vi finner at langt flere står i risikosonen for digital ekskludering fra arbeidslivet enn “personer med nedsatt funksjonsevne". Videre har ny forskning tallfestet hvor stor effekten av universelt utformede webløsninger er også for brukere uten nedsatt funksjonsevne. Deretter diskuteres sammenhenger mellom nedsatt funksjonsevne og arbeid, individuell tilrettelegging, IKT-hjelpemidler, støtteordninger og opplæring, samt digital kompetanse. Områdene henger tett sammen. Det bør synliggjøres anslag for hva tilrettelegging (inkludert personlig assistanse), innkjøp, installasjon, konfigurering og oppgraderinger av IKT-hjelpemidler koster samfunnet og den enkelte, samt relatert rådgivning, veiledning og opplæring. Forventningen er at universell utforming av IKT vil kunne redusere en del av disse kostnadene. Listen over de tekniske systemer med påviste tekniske barrierer og potensielle komplikasjoner viser en stor bredde og dekker hele spekteret av moderne digitale arbeidsplasser. Jobbsøknads- og sikkerhetssystemer bør på grunn av sin sentrale stilling ikke unntas et krav om universell utforming.Oversikten over en rekke tidligere konsekvensanalyser knyttet til innføring av universell utforming på ulike samfunnsområder viser fellesnevneren at den samfunnsøkonomiske gevinsten som regel overstiger kostnadene betydelig. Gjennom den påfølgende diskusjonen av kostnadssiden og nyttesiden kommer vi frem til mange ulike nytte- og kostnadskategorier, og vi ser at mange ulike aktører / grupper vil påvirkes av plikten. Manglende tilgjengelighet og universell utforming av IKT i arbeidslivet har kostnader knyttet til seg som mange tidligere analyser ikke fullt ut tar hensyn til, som frustrasjon og negative helseeffekter. En rekke av disse kostnadene er enten skjult eller per dags dato ikke synliggjort. Sammenligninger av en kravinnføring med et nullalternativ bør derfor ta høyde for så mange av disse kostnadene som mulig. Et sentralt spørsmål er hvordan en plikt til UU på norske arbeidsplasser bør utformes. Med utgangspunkt i forskningen bør plikten omfatte mobile enheter og apper. Den bør formuleres teknologi- og systemagnostisk, sånn at den også tar høyde for nyere teknologier, som KI, XR og roboter, og enda ukjente IKT-løsninger på fremtidens arbeidsplass. Forskning viser at spesielt KI har et stort potensial for å øke tilgjengeligheten til teknologi for personer med funksjonsnedsettelser. Erfaringen fra andre teknologiområder viser at det er nødvendig med tidlig regulering for å sikre at denne utviklingen kommer alle til gode. UU-plikten bør videre utformes slik at offentlig og privat sektor likestilles når det gjelder jobbsøknads- og ansettelsessystemer, og den bør også omfatte autentiseringsprosesser og alle tekniske enheter som er nødvendig for å få adgang. Plikten bør videre også gjelde for IKT-hjelpemidlene som benyttes i jobbsammenheng. NAV Hjelpemiddelsentralen bør stille krav om universell utforming i sine an skaffelsesprosesser. I plikten bør eksplisitt kompatibilitet med IKT-hjelpemidler nevnes, også i forbindelse med oppdateringer / oppgradering av programvare, ikke bare selve installasjonen. Omfanget kan avgrenses til å gjelde de hjelpemidler som distribueres gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Hverken systemer til jobbrelatert informasjonsformidling og opplæring eller utarbeiding av universelt utformet opplæringsmateriale kan unntas et UU-krav. Kravet bør videre utformes slik at en in stans som NAV Hjelpemiddelsentral eller en annen aktør lærer opp foretakenes tekniske avdelinger og bedriftshelsetjeneste i nedsatt funksjonsevne, IKT-hjelpemidler, kompatibilitet og tekniske tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen bør også offentliggjøre og vedlikeholde en lett tilgjengelig oversikt over hvilke type IKT-hjelpemidler som benyttes. Etterlevelse av et UU-krav bør kontrolleres av et styrket UU-tilsyn. En styrking av kapasiteten til Diskrimineringsnemda bør vurderes.