Publisert:

Skrevet av:

Elin Ruhlin Gjuvsland

Du visste kanskje ikke at timotei er den gressorten du stort sett ser rundt deg. Du visste kanskje heller ikke at vi er ganske avhengige av god tilgang på timotei. Nå hjelper avanserte datamodeller forskere å finne frem til sorter av timotei som tåler de klimaendringene vi antar vil komme om tjue, femti og sytti år.

Graminor, som holder til på Bjørke forsøksgård utenfor Hamar, tester mange ulike typer av timotei for å finne frem til spesielle egenskaper hos dette gresset. Håpet er å til slutt finne frem til den sorten som kan klare seg best i fremtidens klima. Det å dyrke frem nye sorter er en møysommelig prosess, til nå har det tatt nesten tre tiår å dyrke frem nye varianter av timotei med andre egenskaper. Det er lang tid når vi samtidig vet at klimaet om bare tjue år er noe annet enn det vi har i dag.

Bilde: Kristoffer Herland Hellton, NR, og Helga Amdahl, Graminor.

– Vi har analysert data for temperatur og nedbør for å finne sammenhengen mellom værmønstre og størrelsen på gressavlingene, forteller Kristoffer Herland Hellton, seniorforsker ved Norsk Regnesentral. – Vi bruker historiske data som går tilbake til 80-tallet, og det er litt unikt at vi sitter på data som går så langt tilbake. Med disse dataene kan vi se tydelige mønstre mellom vekst på avlingen og været, og for å forutsi hvordan årets avling kommer til å bli så presist som mulig, så fant vi at det beste er å summere grader pr døgn i juli og antall dager med regn i løpet av sommeren.

Det er her avanserte datamodeller nå har fått en rolle i norsk landbruk. Med bruk av statistiske metoder kan forskere korte ned tiden det tar å dyrke frem en gresstype som kan tåle endringene i klima, til kun noen få år.

Bilde: Helga Amdahl og Kristoffer Herland Hellton tar en titt på timotei-feltet på Holt utenfor Tromsø.

METODIKKEN
  • NR analyserer historiske avlingsdata fra offisiell verdiprøving tilbake til 1988, og kobler det opp mot historisk værdata fra Landbruksmetrologisk tjeneste. Dette er en spesiell vær-database med detaljerte værdata fra de viktigste jord og hagebruksdistriktene.
  • Vi bruker lineære regresjonsmodeller til å analysere temperatur og nedbør for å finne sammenhengen mellom værmønstre og størrelsen på gressavlingene. De ulike modellene er så sammenlignet i form av prediksjonsfeil via leave-one-out kryssvalidering.
  • Sammenhengen mellom begge variablene og avling er kvadratisk (ikke-lineær), dvs. at både for kaldt og for varmt vær, eller for lite eller for mye regn, gir lavere avling. Det må være passe varmt og passe med regn for å få best mulig avling.
  • Den optimale modellen blir brukt til å predikere avling fram i tid basert på klimaprojeksjoner for 2050 og 2090.

Viktig gress

Hvorfor er det viktig for oss å ha en god produksjon og tilgang på timotei? – Det som gjør timotei til den viktigste gressarten i Norge er at den gir høy avling, den har god kvalitet og er næringsrik, den smaker godt og dyrene elsker den, forteller Helga Amdahl, foredler ved Graminor.

Timotei er på grunn av sin voksemåte og vekstrytme skreddersydd til å utnytte den korte vekstsesongen i Nord-Norge til én god avling i sesongen. Den har også en svært god overvintringsevne.

Bilde: Gressarter pollineres ved hjelp av vinden, her vindkrysses timotei på Bjørke forsøksgård utenfor Hamar.

I dette samarbeidsprosjektet, NexTim, der Graminor, NMBU, NIBIO og NR er partnere, er målet å utvikle nye og bedre timoteisorter for ulike deler av Norge.

NeXTim er første ut i en rekke flere lignende prosjekt, der matnyttige vekster som bygg, hvete og potet skal få hjelp av avanserte datamodeller for å finne de beste egenskapene for fremtidens klima.

Kart: Her ligger NIBIOs åtte forsøksstasjoner som henter såkalte verdiprøvingsdata om forskjellige vekster, deriblant timotei.

Les mer om NeXTim på prosjektets sider:

Kilder: Graminor, Norsk Landbruksrådgivning