Beregnet effekten av ulike lusebehandlinger

18. august 2023. Av: Elin Ruhlin Gjuvsland

Ny studie har beregnet effekten av ti forskjellige behandlingsmetoder mot lus på fisk. Et nytt legemiddel var nesten hundre prosent effektivt mot lus, mens medikamentfrie metoder drepte opptil åtti prosent av lusene.

Statistisk metode for å beregne effekt av behandling mot lus på fisk

Norsk Regnesentral har gjennom femten år beregnet effekten av behandling mot lus på laks. Nå har vi sammen med forskere fra Veterinærinstituttet sammenlignet effektiviteten for ti ulike lusebehandlinger. Resultatene viser at de i vanligst brukte metodene; termiske, mekaniske og ferskvannsbehandlinger, ble antallet lus redusert med mellom sytti og åtti prosent. Av legemidler som har vært lenge på markedet og som har en kjent resistens, var det fortsatt relativt god effektivitet på opp mot femti prosent.

Fiskelus er en underklasse av krepsdyr som omfatter små arter som snylter på hud og gjeller hos fisk. De har tidligere også blitt kalt karpelus. Fiskelus har stor utbredelse, og snylter på fisk både i havet og i ferskvann.
Lakselus er en av de absolutt største utfordringene for havbruksnæringen.
I tillegg til medikamentell behandling har det i de senere årene vært testet ulik teknologi: ferskvannslokk, dypvannsfôring av laksen, strategisk lyssetting i merd, brakklegging og lyd og om de kan forhindre lusepåslag.
De siste årene har en fått bedre og bedre verktøy som kan håndtere store mengder data og sammenstilling av disse. Det har derfor vært gjort en del forsøk hvor det har blitt utviklet smittemodeller for lakselus som sammenstiller data fra strøm, temperatur, anleggstetthet, ferskvannstilsig mm for å forutsi lusepåslag. Når en får mer og mer pålitelige data kan en også legge inn i modellene hvilke forebyggende og behandlende tiltak som vil fungere best for spesifikke lokasjoner på gitte tidspunkt. Modellene kan også si noe om tiltak for en hel region og hva som vil fungere best dersom en koordinerer tiltak.

Kilder: Store norske leksikon, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering

Viktig å begrense bruken av medisin mot fiskelus

– Det var ingen store overraskelser for meg at dette ble resultatet, vi har sett tendensene lenge, sier Magne Aldrin, forskningsleder i NR.

Av de legemidlene som har vært lenger på markedet var det fortsatt relativt god effektivitet av di- og teflubenzuron og hydrogenperoksid. Behandling med azametofos, emamektinbenzoat og pyretroider var inntil 50 prosent effektive.

Medikamentelle behandlinger med det nye legemiddelet imidakloprid var nesten hundre prosent effektive. – Det er spennende at det har kommet en ny type legemiddel som viser seg å ha en så god effekt. Så er det viktig å minne om at det samme nok skjer for dette medikamentet som for de andre medikamentene, det oppstår resistens etter en tids bruk, sier Aldrin.

Forsker Kari Olli Helgesen ved Veterinærinstituttet understreker også faren for resistens: – Selv om dette legemiddelet har veldig god effekt, er det viktig å begrense bruken av det. Lakselus kan utvikle resistens mot legemidler og hyppig bruk fremmer denne utviklingen, sier forsker Kari Olli Helgesen ved Veterinærinstituttet.

Beregningene ble gjort på grunnlag av data fra nitti oppdrettsanlegg med fulle produksjonssykluser fra 2017 til 2020. Studien er en del av FHF-prosjektet LuseKontroll og er publisert i tidsskriftet Aquaculture.

Kunnskap om effektiviteten til de ulike behandlingene er viktig for å gjøre gode kost-nytteavveininger, der en også tar hensyn til for eksempel de velferdsmessige effektene av lusebehandlinger og resistensutvikling.

Kilde: Veterinærinstituttet

Kontakt:

Magne Aldrin

Forskningsleder