Kristin Skeide Fuglerud kåret til en av Norges fremste tech-kvinner

– Dette er først og fremst veldig hyggelig på vegne av fagfeltet og kollegaer som jobber med det samme, jeg føler det er en anerkjennelse av at digital inkludering har betydning, sier Kristin Skeide Fuglerud.

– For 20 år siden var det svært få som jobbet med universell utforming av IKT, egentlig kun ildsjeler. Den første ganske store endringen kom med innføringen av lovkrav til universell utforming av IKT gjennom likestillings- og diskrimineringsloven i 2009, og siden utvidelse av lovens virkeområdet til også å gjelde utdanningssektoren i 2018. Det har gjort at mange flere vet hva universell utforming står for, og mange flere jobber med det.

– Den andre store endringen kom med pandemien, hvor flere virkelig begynte å se konsekvensene av digitalt utenforskap og dermed betydningen av universell utforming av IKT.

En ledende stemme innen digital inkludering

Fuglerud har siden 2001 vært en sentral skikkelse ved Norsk Regnesentral (NR), hvor hun har bygget opp forskningsgruppen Digital inkludering til å bli et av landets fremste fagmiljøer. Hennes arbeid har gjort det mulig for flere å delta i det digitale skiftet, uavhengig av funksjonsevne eller ferdigheter.

Fra å utvikle verktøy som fremmer inkludering og deltakelse i barnehagen til løsninger som bidrar til en mer påkoblet pensjonisttilværelse, har Fugleruds arbeid hatt stor samfunnsmessig betydning. Hun har ledet viktige prosjekter som Handlingsrom for et universelt utformet samfunn, og bidratt til Samfunnsøkonomisk utredning av ytterligere plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen (Bufdir).

– Jeg har fulgt Kristins arbeid over lang tid, og det er inspirerende å se hvordan hun kombinerer sin dype teknologiforståelse med et stort og ekte engasjement. Kristin brenner virkelig for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer i det digitale samfunnet, forteller Teigland.

Kvinner er sentrale i fremtidens teknologi

Kåringen av Norges fremste tech-kvinner arrangeres årlig av Abelia og Oda-Nettverk, med mål om å synliggjøre talentene som former fremtidens teknologi. Listen inkluderer forskere, gründere og utviklere på tvers av sektorer som gjennom innovasjon, strategisk ledelse og forskning fremmer teknologiutvikling i Norge.  

– Kvinner spiller en nøkkelrolle, og det er nettopp derfor vi ønsker å løfte frem forbilder gjennom denne kåringen, sier juryleder og administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.

Skeide Fuglerud ønsker at flere jenter og kvinner oppdager mulighetene innen teknologi: – Teknologi gir mange karrieremuligheter fordi det brukes innen så mange områder. Og det å finne områder man motiveres av tror jeg kan være viktig for engasjement, trivsel, utholdenhet og dermed karriere, det har i alle fall vært slik for min egen del.

Sjefsforskeren gir gjerne andre kvinner noen råd på veien: – Mange jenter og kvinner ønsker å være med på å løse samfunnsutfordringer, der teknologi er en del av løsningen og der de som har teknologikompetanse er med på å definere løsningene. Så i tillegg til å holde seg faglig oppdatert, gjerne gjennom å delta i faglige nettverk og å tørre å ta ansvar, tenker jeg det kan være lurt å finne anvendelsesområder man engasjeres av.

– Et forbilde

Fuglerud er den fjerde forskeren ved NR som mottar denne anerkjennelsen, noe instituttet er svært stolt av. Teigland understreker hvor viktig det er med kvinnelige rollemodeller i bransjen.

– Det arbeider fortsatt flere menn enn kvinner innenfor teknologiske fag. Da er det så viktig å ha gode kvinnelige rollemodeller som så tydelig viser den direkte nytteverdien av sin tech-kompetanse. Kristin er nettopp et slikt forbilde. Med sin innovative forskning og sitt sterke engasjement viser Kristin Skeide Fuglerud hvordan teknologi kan bidra til et mer inkluderende samfunn. Vi gratulerer med den velfortjente anerkjennelsen!

KI kan forsterke og automatisere skjevheter

Kristin har klare tanker om hva som nå må til for å drive fagfeltet hun brenner for videre: – Jeg tenker at vi bør jobbe mer med å vurdere tjenester i et helhetlig perspektiv, og at involvering av de som skal bruke løsningene blir enda viktigere. Så tror jeg KI kan brukes for å lage mer universelt uformede tjenester, samtidig som KI kan forsterke og automatisere skjevheter, noe som kan føre til at personer som er annerledes kan bli ytterligere marginalisert. Derfor er det utrolig viktig at man har med seg dette perspektivet ved utforming av tjenester basert på KI.