Når symboler er språk: – Norge henger etter

Språk er grunnleggende for deltakelse i samfunnet. For mennesker som ikke kan bruke talespråk er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) avgjørende. Grafiske symboler er en utbredt form for ASK. Likevel behandles tilgangen til slike symboler i Norge som individuelle hjelpemidlerikke som en del av den språklige infrastrukturen.

Det viser sluttrapporten fra prosjektet Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge (DEMASK), der forskere ved Norsk Regnesentral (NR), Norsk barnebokinstitutt og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har undersøkt hvordan tilgangen til grafiske symboler fungerer i praksis.

Camilla Heimstad-Bergseng, Veronica Salinas og Juan Carlos Torrado Vidal
Forskerne bak DEMASK-prosjektet: F.v: Camilla Heimstad-Bergseng (USN), Veronica Salinas (Norsk barnebokinstitutt) og Juan Carlos Torrado Vidal (NR). Bilde: Bassa Dulo / Norsk barnebokinstitutt.

Rapporten beskriver dagens ordning som tungvint og mener den kan skape forskjeller.

– Dagens system fungerer ikke. Norge trenger en offentlig, åpen og universelt utformet symbolbank.

– Norge henger etter, sier prosjektleder Juan Carlos Torrado Vidal ved Norsk Regnesentral.

Flere land har valgt mer tilgjengelige løsninger, blant annet hans hjemland Spania.

Nærbilde av bildeboken Slem. Barnehender som holder boken er også synlig. Slem viser en fortelling med en and fanget i et tre. Under illutrasjonene er en remse med grafiske symboler som representerer ulike ord og begrep som dukker opp i handlingen.
Eksempler på symbolbruk i boken Slem. Bilde: Camilla Heimstad-Bergseng / USN.

En individuell ordning for et felles språk

I Norge finnes det ikke en felles, åpen samling av grafiske symboler som alle kan bruke. Det finnes heller ingen offentlig standard for slike symboler.

Tjenesten styres i dag av kommersielle aktører og brukere må søke individuelt gjennom NAV. Lisensene gis til enkeltpersoner framfor hele språkmiljøer som barnehager, skoler eller bibliotek.

Ordningen beskrives som komplisert, dyr i bruk og lite tilgjengelig, og kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.

Det gjør det vanskelig å skape inkluderende språkmiljøer. I tillegg ansatte får ofte begrenset opplæring, selv når lisenser er innvilget. Dermed kan det bli vanskelig å bruke ASK systematisk i undervisningen.

– Forskning viser at barrierene for ASK-språklige og deres muligheter for samhandling med jevnaldrende for eksempel handler om at medelever ikke får opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon, forteller Camilla Heimstad-Bergseng.

Hun er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved USN og forsker i prosjektet. Gjennom arbeidet sitt har hun tett kontakt med kommuner og barnehager.

– Opplæring forutsetter jo at ASK er gjort tilgjengelig. Da er det svært uheldig at dette koster penger.

Litteratur og symboler: Erfaringer fra praksis

Erfaringene viser at en symbolbank ikke bare handler om tilgang til tegn, men også om barns mulighet til å forstå, delta og kjenne seg igjen i språket.

Barnebokforfatter Veronica Salinas er en av forskerne i prosjektet. Da hennes bildebok med grafiske symboler Slem (Magikon forlag) ble tilrettelagt, opplevde de store utfordringer i arbeidet med symbolene.

De internasjonale symbolsystemene var dyre, lite mangfoldige og ikke tilpasset norsk kontekst. Derfor valgte de å utvikle egne grafiske symboler, laget av en norsk illustratør og tilpasset norske forhold.

– Manglende treffsikkerhet i symbolene gjør at barna kan misforstå symbolenes betydning og bruker lengre tid på å navigere i symbolspråket. De mister flyt, rytme og glede i lesingen og kan føle en lavere grad av identifikasjon, sier Salinas.

Barna kan miste leselysten, men konsekvensen kan også være større enn det som skjer i selve lesesituasjonen.

– ASK-brukere som ikke får et stabilt, tilgjengelig symbolspråk, risikerer å stagnere i både språkforståelse og kommunikasjon.

Samtidig viser rapporten at dagens organisering av symbolsystemer kan gjøre ASK-språklige sårbare på andre måter. Dersom en privat leverandør legger ned et program, kan barn miste tilgang til mange av symbolene de har lært å bruke og dermed deler av språket sitt. Flere deltakere i studien forteller om slike opplevelser.

Andre land har valgt en annen modell

I Norge er ASK i stor grad organisert som et individuelt tiltak. Flere andre land har valgt en annen tilnærming og etablert åpne symbolbanker.

I Spania finnes ARASAAC, en nasjonal og offentlig løsning med grafiske symboler, pedagogiske ressurser og opplæringsmateriell. Symbolene brukes ikke bare i skolen, men også i litteratur, arbeidsliv og i det offentlige rom.

Sverige har en tilsvarende modell gjennom Bildstöd.

Torrado Vidal beskriver hvordan den spanske løsningen fungerer:

– ARASAAC er en offentlig digital bank for grafiske symboler som oppdateres daglig av praktikere som lager nytt materiale etter behov.

Dette gjør det mulig å etablere et felles symbolspråk på tvers av sektorer.

– Et barn som lærer disse symbolene, kan bruke det samme språket overalt i landet – ikke bare i skolen og biblioteket, men også på sykehus, i møte med kommunen eller i butikken.

Skilt ved et gangfelt viser røde og grønne lys der rød person står sidestilt med en illustrasjon av et menneske som går med rødt kryss over. Under ved siden av det grønne lyset er samme illutrasjon, uten rødt kryss.
I Spania preger grafiske symboler i økende grad det offentlige rom. Her vises et eksempel på trafikkskilting ved et gangfelt. Bilde: Juan Carlos Torrado Vidal.

Prosjekt: Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge (DEMASK)

Partnere: Norsk Regnesentral, Norsk barnebokinstitutt og Universitetet i Sørøst-Norge

Finansiering: Stiftelsen Dam

Periode: 2025

Et språkpolitisk spørsmål

Spørsmålet om en nasjonal symbolbank handler om mer enn teknologi og lisensordninger. Funnene i DEMASK-prosjektet viser hvordan tilgangen til grafiske symboler i dag er organisert og hvilke konsekvenser det kan få i praksis.

Dagens individbaserte modell, basert på enkeltvedtak og kommersielle lisenser, kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.

Det reiser et grunnleggende spørsmål:

Skal ASK forstås som et individuelt hjelpemiddel – eller som en del av infrastrukturen som deltakelse i samfunnet mulig?

Rapporten anbefaler at en nasjonal, offentlig løsning utredes videre. For mange vil utfallet av dette ha betydning for om språket de er avhengige av, er tilgjengelig der de lever og lærer.