Når symboler er språk: – Norge henger etter
Språk er grunnleggende for deltakelse i samfunnet. For mennesker som ikke kan bruke talespråk er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) avgjørende. Grafiske symboler er en utbredt form for ASK. Likevel behandles tilgangen til slike symboler i Norge som individuelle hjelpemidler – ikke som en del av den språklige infrastrukturen.
Det viser sluttrapporten fra prosjektet Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge (DEMASK), der forskere ved Norsk Regnesentral (NR), Norsk barnebokinstitutt og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har undersøkt hvordan tilgangen til grafiske symboler fungerer i praksis.

Rapporten beskriver dagens ordning som tungvint og mener den kan skape forskjeller.
– Dagens system fungerer ikke. Norge trenger en offentlig, åpen og universelt utformet symbolbank.
– Norge henger etter, sier prosjektleder Juan Carlos Torrado Vidal ved Norsk Regnesentral.
Flere land har valgt mer tilgjengelige løsninger, blant annet hans hjemland Spania.

Hva er ASK?
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er ulike måter å kommunisere på som kan erstatte eller støtte talespråk.
Eksempler på ASK kan være:
- digitale hjelpemidler og apper
- grafiske symboler
- tegn til tale
- kommunikasjonsbøker eller -tavler
Hva er grafiske symboler?
Grafiske symboler er visuelle representasjoner av ord og begreper som brukes til å sette sammen setninger.
Hvem bruker ASK?
Mennesker kan ha behov for ASK av ulike grunner. Det brukes blant annet av personer med funksjonsnedsettelser, hjerneskade, mennesker på autismespektret eller andre tilstander som påvirker evnen til å bruke talespråk.
Forskning viser også at visuell språkstøtte kan være nyttig for flere enn dem man vanligvis omtalter som ASK-språklige. Dette kan gjelde små barn i tidlig språkutvikling, flerspråklige, personer med konsentrasjonsutfordringer, eldre mennesker og personer i krise.
For noen er ASK en midlertidig støtte. For andre er det et livslangt språk.
Utdanningsdirektoratet anslår at det er rundt 500-600 barn med behov for ASK i hvert årskull i Norge.
Kilder: Statped, Utdanningsdirektoratet (2024), Torbjørnsen, I.B. (2023).
En individuell ordning for et felles språk
I Norge finnes det ikke en felles, åpen samling av grafiske symboler som alle kan bruke. Det finnes heller ingen offentlig standard for slike symboler.
Tjenesten styres i dag av kommersielle aktører og brukere må søke individuelt gjennom NAV. Lisensene gis til enkeltpersoner framfor hele språkmiljøer som barnehager, skoler eller bibliotek.
Ordningen beskrives som komplisert, dyr i bruk og lite tilgjengelig, og kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.
Det gjør det vanskelig å skape inkluderende språkmiljøer. I tillegg ansatte får ofte begrenset opplæring, selv når lisenser er innvilget. Dermed kan det bli vanskelig å bruke ASK systematisk i undervisningen.
– Forskning viser at barrierene for ASK-språklige og deres muligheter for samhandling med jevnaldrende for eksempel handler om at medelever ikke får opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon, forteller Camilla Heimstad-Bergseng.
Hun er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved USN og forsker i prosjektet. Gjennom arbeidet sitt har hun tett kontakt med kommuner og barnehager.
– Opplæring forutsetter jo at ASK er gjort tilgjengelig. Da er det svært uheldig at dette koster penger.
Litteratur og symboler: Erfaringer fra praksis
Erfaringene viser at en symbolbank ikke bare handler om tilgang til tegn, men også om barns mulighet til å forstå, delta og kjenne seg igjen i språket.
Barnebokforfatter Veronica Salinas er en av forskerne i prosjektet. Da hennes bildebok med grafiske symboler Slem (Magikon forlag) ble tilrettelagt, opplevde de store utfordringer i arbeidet med symbolene.
De internasjonale symbolsystemene var dyre, lite mangfoldige og ikke tilpasset norsk kontekst. Derfor valgte de å utvikle egne grafiske symboler, laget av en norsk illustratør og tilpasset norske forhold.
– Manglende treffsikkerhet i symbolene gjør at barna kan misforstå symbolenes betydning og bruker lengre tid på å navigere i symbolspråket. De mister flyt, rytme og glede i lesingen og kan føle en lavere grad av identifikasjon, sier Salinas.
Barna kan miste leselysten, men konsekvensen kan også være større enn det som skjer i selve lesesituasjonen.
– ASK-brukere som ikke får et stabilt, tilgjengelig symbolspråk, risikerer å stagnere i både språkforståelse og kommunikasjon.
Samtidig viser rapporten at dagens organisering av symbolsystemer kan gjøre ASK-språklige sårbare på andre måter. Dersom en privat leverandør legger ned et program, kan barn miste tilgang til mange av symbolene de har lært å bruke og dermed deler av språket sitt. Flere deltakere i studien forteller om slike opplevelser.
Andre land har valgt en annen modell
I Norge er ASK i stor grad organisert som et individuelt tiltak. Flere andre land har valgt en annen tilnærming og etablert åpne symbolbanker.
I Spania finnes ARASAAC, en nasjonal og offentlig løsning med grafiske symboler, pedagogiske ressurser og opplæringsmateriell. Symbolene brukes ikke bare i skolen, men også i litteratur, arbeidsliv og i det offentlige rom.
Sverige har en tilsvarende modell gjennom Bildstöd.
Torrado Vidal beskriver hvordan den spanske løsningen fungerer:
– ARASAAC er en offentlig digital bank for grafiske symboler som oppdateres daglig av praktikere som lager nytt materiale etter behov.
Dette gjør det mulig å etablere et felles symbolspråk på tvers av sektorer.
– Et barn som lærer disse symbolene, kan bruke det samme språket overalt i landet – ikke bare i skolen og biblioteket, men også på sykehus, i møte med kommunen eller i butikken.

Prosjekt: Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge (DEMASK)
Partnere: Norsk Regnesentral, Norsk barnebokinstitutt og Universitetet i Sørøst-Norge
Finansiering: Stiftelsen Dam
Periode: 2025
Et språkpolitisk spørsmål
Spørsmålet om en nasjonal symbolbank handler om mer enn teknologi og lisensordninger. Funnene i DEMASK-prosjektet viser hvordan tilgangen til grafiske symboler i dag er organisert og hvilke konsekvenser det kan få i praksis.
Dagens individbaserte modell, basert på enkeltvedtak og kommersielle lisenser, kan føre til ulik tilgang mellom kommuner og læringsmiljøer.
Det reiser et grunnleggende spørsmål:
Skal ASK forstås som et individuelt hjelpemiddel – eller som en del av infrastrukturen som deltakelse i samfunnet mulig?
Rapporten anbefaler at en nasjonal, offentlig løsning utredes videre. For mange vil utfallet av dette ha betydning for om språket de er avhengige av, er tilgjengelig der de lever og lærer.
Aktuelle lenker
Demokratisk tilgang til ASK-symboler i Norge: Sluttrapport – Nasjonalt vitenarkiv, ekstern side
En symbolbank for alle (DEMASK) – prosjektside