Ombruk eller resirkulering? Slik påvirkes plastforbruket
Mange antar at ombruk alltid er den beste løsningen for miljøet, men en ny rapport viser at resirkulering faktisk bruker og forbruker vesentlig mindre plast.
Plastforbruk er et tema som diskuteres mye, særlig i forbindelse med EUs nye forordning for emballasje og emballasje – avfall (PPWR), sier Kjell Olav Maldum i Infinitum.
– Vi ønsket derfor å undersøke hvilke konsekvenser et ombrukssystem ville ha for plastmengdene i omløp, og tok kontakt med Norsk Regnesentral (NR), sier han. Regnesentralen har analysert hvor mye plast dagens system med resirkulering binder og forbruker, sammenlignet med et system hvor resirkuleringsflaskene erstattes av ombruksflasker som vaskes.
– Hovedfunnene er tydelige. Plastforbruket i et norsk ombrukssystem er hele 38 prosent høyere enn i dagens resirkuleringssystem, og mengden plast bundet i systemet er nesten fem ganger større, forteller Nora Røhnebæk Aasen i Norsk Regnesentral. Sammen med Solveig Engebretsen og Anders Løland har hun jobbet med rapporten.
Plast i omløp: tenk husholdningsbestikk
– For å forstå nettopp dette med bundet plast i ombrukssystemet bedre kan vi sammenligne det med behovet for bestikk i en stor husholdning, forklarer Røhnebæk Aasen.
– Du trenger ett sett med bestikk til alle medlemmene, men ettersom bestikket ikke vaskes med en gang det er brukt, trenger man i praksis mer bestikk. Dette er logistikkubalansen. Videre kan det jo være man får gjester, da må man ha enda mer på lager. I tillegg har denne husstanden en stor fest midt på sommeren, og da må de ha nok bestikk til alle som kommer på denne festen. I sum har husstanden mye bestikk som er bundet opp, hvor noe er i bruk mens resten ligger store deler av året i en skuff, forklarer hun.
Overraskende små forskjeller mellom ombruk og engangsflasker
Selv om forskjellene i plastforbruk mellom systemene er betydelige, fant ekspertene mindre forskjell enn forventet når de sammenlignet bare flaskene.
– Vi ble overrasket over hvor liten forskjellen var når vi så på flaskene isolert, sier Røhnebæk Aasen.
– Hvor mye resirkulert materiale engangsflaskene inneholder, har mye å si. I tillegg er det viktig for begge systemer at vi har en høy pantegrad i Norge, men det blir ekstra viktig hvis man velger et ombrukssystem – ellers blir ikke all kapasiteten til flaskene utnyttet, sier hun.
For å gi et mest mulig helhetlig bilde, har NR brukt åpne regnestykker der ulike parametere kan justeres. Det betyr at dersom nye forutsetninger eller data blir tilgjengelige, kan analysen enkelt oppdateres.
Gir beslutningsstøtte for valg av plast og emballasjesystemer
Vi har vært veldig transparente i denne rapporten. Alle antagelser er listet opp, slik at man kan se hvordan vi har kommet frem til konklusjonene. Mange hopper kanskje over den delen, men for oss er det det viktigste kapittelet. Det er der tankearbeidet ligger, sier Engebretsen.
Rapporten fra Norsk Regnesentral gir et solid faglig grunnlag for videre debatt om hvordan man best reduserer plastforbruk og miljøbelastning i emballasjesystemene. For Infinitum er analysen et viktig bidrag til forståelsen av hvordan dagens resirkuleringssystem sikrer lavest mulig plastforbruk – og dermed best mulig ressursutnyttelse.
NR og Infinitum samarbeider om modellering av pantesystemet.
Les mer om hvordan innsamling av flasker og bokser beregnes her: