Digitaliseringsvennlig regelverk: Vegvesenet-prosjekt viser vei
Digitalisering av regelverk er på full fart inn. Automatisering og bruk av kunstig intelligens (KI) skaper både muligheter og utfordringer i et stadig mer digitalt samfunn. Spørsmålet er hvilken miks av teknologier som vinner frem, og hvilken teknologi som egner seg best til hvilket formål. Og ikke minst: Hvordan sikrer vi at teknologien møter kravene til rettssikkerhet og demokrati?
Dette er spørsmål som opptar seniorforsker Audun Stolpe fra Norsk Regnesentral, professor Dag Wiese Schartum ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorrådgiver Maren Sophie Stefansen fra Digitaliseringsdirektoratet.
Hvert land har sin lov, og i Norge har vi mer enn 700 gjeldende lover, med Grunnloven som den øverste. I tillegg kommer en rekke forskrifter, som er generelle regler om våre rettigheter eller plikter fastsatt av stat eller kommune. Digitalisering av forskrifter som eksempelet over kan gjøre det lettere for oss å benytte offentlige tjenester.
Et prosjekt med bredt politisk fokus
I kontorene til Norsk Regnesentral ved Forskningsparken i Oslo holder to forskere på med et lite prosjekt som er i ferd med å bli større enn seg selv. Arbeidet med å tilpasse regelverk til digitalisering startet som et prosjekt med Statens vegvesen, nå har det vokst til et initiativ som omfatter flere offentlige etater.
Hensikten med prosjektet er å gjøre regelverk enklere og tydeligere, slik at det fungerer optimalt i digitale tjenester. – Overgangen fra manuell til automatisert saksbehandling krever klare retningslinjer for utviklere, slik at regelverket blir ivaretatt i digitale løsninger, forteller seniorforsker Audun Stolpe.
Ut av prosjektet har det vokst et nettverk med blant andre Statens vegvesen, Justisdepartementet, NAV, Norsk Regnesentral og flere andre aktører. – I nettverket deler vi erfaringer og lærer av hverandre. Målet er å unngå at hver etat jobber isolert med de samme utfordringene, forklarer Stolpe.
Etter å ha forsket seg langt inn i snirklete regelverk, understreker seniorforskeren viktigheten av tillit:
– Tillit til digitale løsninger synker hvis folk ikke forstår hvordan beslutninger tas. Vi vil at folk skal være trygge på at tjenestene de bruker faktisk følger lovverket som beskytter dem.
– Ved å strukturere regelverket på en logisk måte, kan digitale tjenester dokumentere hvilke regler som ligger bak hver beslutning. Da blir det mulig å etterprøve beslutningene, som bidrar til å skape tillit.
Bilde: Seniorforsker Audun Stolpe, NR
Les mer om prosjektet med Statens vegvesen:
Automatisering starter med et klart regelverk
Et regelverk som er digitaliseringsvennlig gjør det enklere å digitalisere prosessene og tjenestene som kommer som en følge av bestemmelsene i regelverket. Når et regelverk automatiseres innebærer det at regelverket gjøres om til et språk som kan brukes i et dataprogram.
Lengre sør i byen, ved Karl Johan, sitter en mann som har lang fartstid i skjæringspunktet mellom jus og teknologi. Dag Wiese Schartum er professor ved Institutt for privatrett ved UiO, og kommer i disse dager ut med boken “Lovgivning i et digitalt samfunn”. Denne mannen kan med tyngde tegne opp historien på feltet:
– Ideen om å lage regelverk som er lett å automatisere oppstod allerede på 1960-tallet. Men i dag er både behovene og mulighetene for dette mye større.
Bilde: Dag Wiese Schartum, professor ved Institutt for privatrett, UiO. Av Silje Naranjo/UiO.
Schartum peker på hvordan teknologien åpner for å lage effektive og presise systemer for automatisering av regelverk, og forklarer et viktig skille: – Vi kan snakke om jus som innhold i datasystemer og jus som ramme for datasystemer. Dette betyr at noen lover må utformes slik at de kan oversettes direkte til dataprogrammer, mens andre regulerer hvordan systemene skal fungere.
Han gir eksempler som personvernregelverket, KI-forordningen og forvaltningsloven. – Disse lovene er ofte strenge for teknologer, men de er nødvendige for å sikre rettferdighet og personvern, sier han.
Professoren understreker behovet for en aktiv lovgivningspolitikk: – Vi må unngå å beholde regler som ikke lenger kan forsvares. Samtidig må Stortinget lage regelverk som kan automatiseres når dette er nødvendig. Det finnes gode teknikker for dette.
Noen lover egner seg bedre enn andre
Noen lover egner seg bedre for automatisering enn andre: – Lover som har klare vilkår, beregningsmetoder og standardisert datagrunnlag, er godt egnet. Eksempler er skattelovgivning, pensjon og sosiale ytelser.
Schartum peker også på begrensningene: – Flere regelverk, som personvernforordningen og KI-forordningen, er for skjønnsmessige til å bli automatisert. Men vi kan bruke maskinlæring for å støtte tolking av slike bestemmelser.
Lyd:
Hør episoden “Digitaliseringsvennlig regelverk: et mål å gøre regelverk enklere og tydeligere” i podkastserien Sannsynligvis VIKTIG
Lenker:
Nettverk om digitalisering, regelverk og tjenester, Norsk Regnesentral
“Lovgivning i et digitalt samfunn“, digital bok, Dag Wiese Schartum, UiO
Kilder: Lovdata, Store Norske Leksikon, juristen, regjeringen.no
Teknologinøytrale regelverk
Lengre nordøst i byen, på Løren, holder etaten som er “regjeringens fremste verktøy for effektiv og samordna digitalisering av offentlig sektor og samfunnet øvrig”, Digitaliseringsdirektoratet, eller Digdir, til.
– Mange regelverk er ikke laget for digitalisering. Noen ganger mangler de teknologinøytralitet, eller de hindrer automatisering der det kunne vært nyttig, sier Maren Sophie Stefansen, jurist og seniorrådgiver i Digdir.
Hun understreker at teknologinøytrale regelverk, altså lover som fungerer uavhengig av hvilken teknologi som brukes, er avgjørende for fremtidig tilpasning. – Juristene må delta fra starten av for å identifisere hvilke endringer som trengs.
Bilde: Maren Sophie Stefansen, jurist, Digdir.
I tillegg peker Stefansen på betydningen av samarbeid: – Vi må jobbe steg for steg og kontinuerlig med både tjenester og regelverk. Juristene må forstå teknologien, delta i designarbeid og fortløpende analysere regelverket.
Selv mindre tekniske endringer kan få store juridiske konsekvenser. – Dataflyt i en digital løsning kan kreve nye vurderinger av personvern, sikkerhet og lovgrunnlag.
Automatisering versus KI-modeller
Automatisering av regelverk har vært på gang i femti år. Med inntoget av de store datalæringsmodellene kan det være et skifte på gang, også når det kommer til digitalisering av regelverk. Et skifte som kan vise seg å bli problematisk, ifølge Schartum:
– Vi har brukt automatisering i mange år, basert på juridisk metode og konvensjonell teknologi. KI kan skape nye utfordringer for rettssikkerheten. Professoren er bekymret for at KI kan overta oppgaver som automatisering gjør bedre: – KI gir svar basert på sannsynlighet, og ofte er denne lav. Ingen ønsker feil svar om plikter og rettigheter én av fem ganger.
Tilbake i kontorene til Norsk Regnesentral sitter forskerne igjen med flere gode erfaringer fra samarbeidet med Statens vegvesen. Audun Stolpe peker på viktigheten av balanse i bruken av teknologi. – Erfaringene fra dette prosjektet viser hvordan offentlige tjenester kan effektiviseres uten å gå på bekostning av tillit. Dette gagner både utviklere, etater og brukerne, avslutter han.