Fiskeri

Med en landstrakt kyst har fiskeri vært viktig for Norge i århundrer, og landet er i dag den største fiskerinasjonen i Europa. Bærekraftig fiske forutsetter kunnskap om bestandsstørrelse av arten det drives fiske på. På NR jobber vi med bestandsestimering av villfisk og hval, og strategianalyse for fiskerinæringen.

Bestandsestimering av fisk

Å framskaffe kunnskap om bestandsstørrelse kalles bestandsestimering, og NR begynte å jobbe med dette rundt 1990. Den gang handlet det om å tallfeste hvor mange vågehval det fantes, slik at Norge kunne sette i gang med kommersiell hvalfangst på et vitenskapelig og bærekraftig grunnlag etter noen års opphold.

Bildetekst: Fiskerinasjonen Norge. Her sett i Henningsvær. Bilde: Wikimedia Commons, CC0 1.0.

Samarbeid med Havforskningsinstituttet

I dag arbeider vi fortsatt med bestandsestimering, hovedsakelig på fisk, men også på hval og sel. Arbeidet foregår i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet.

I tillegg til generell metodeutvikling arbeider vi også konkret med enkelte arter, deriblant torsk, sild, makrell, hyse og uer.

Bestandsestimering kan sies å bestå av tre elementer: fangst per alder, utvikling over tid, og et endelig bestandsestimat. På NR arbeider vi med metodikk innen alle tre.

Estimat på årlig fangst per alder

Vi beregner fangst per alder. Her ser vi på hvor mye fisk som blir fanget hvert år, fordelt på alder og/eller lengde. Det samles inn stikkprøver av fangstene som settes sammen til et estimat på årlig fangst per alder.

Bestandsutvikling over tid

Vi undersøker hvordan bestanden har utviklet seg over tid. Dette gjøres vanligvis ved forskningstokt hvor det brukes ekkolodd eller det tråles systematisk i et område. Det er som oftest svært vanskelig å bestemme hvor mange fisk det er i absolutte tall, men lettere å si hvordan det er relativt fra år til år og mellom aldre. Dette settes så sammen til en toktindeks, som altså er en relativ indeks.

Et bestandsestimat for bærekraftige fiskekvoter

Disse to datatypene kombineres så til et endelig bestandsestimat, gjerne fordelt på alder, ved hjelp av en populasjonsmodell som beskriver fiskens vekst og dødelighet. Med dette, kan en beregne hvor mye som kan fanges neste år uten at bestanden trues, og dermed sette bærekraftige fiskekvoter.