Fiskeri
Vi jobber med bestandsestimering av vill fisk og hval, og analyse av strategier for fiskeri og hvalfangst.
Vi bidrar med bestandsestimering
Fiskeri har vært viktig for Norge i århundrer, og er det fortsatt. Bærekraftig fiske forutsetter kunnskap om størrelsen til bestanden av arten det drives fiske på.
Å framskaffe denne kunnskapen kalles bestandsestimering, og Norsk Regnesentrals arbeid med bestandsestimering startet omkring 1990. Da handlet det om å tallfeste hvor mange vågehval det fantes, slik at Norge kunne sette i gang kommersiell hvalfangst på et vitenskapelig, bærekraftig grunnlag, etter at fangsten hadde vært stoppet noen år.
I tillegg til generell metodeutvikling arbeider vi også konkret med enkelte arter, deriblant torsk, sild, makrell, hyse og uer.
I dag arbeider vi fortsatt med bestandsestimering, hovedsakelig på fisk, men også på hval og sel. Arbeidet foregår i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet.
Metode
Bestandsestimering kan sies å bestå av tre elementer, og vi arbeider med metodikk innen alle disse tre:
Fangst per alder: Kunnskap om hvor mye fisk som er fanget hvert år, fordelt på alder og/eller lengde. Det samles inn stikkprøver av fangstene, og dette settes sammen til et estimat på årlig fangst per alder.
Utvikling over tid: Kunnskap om hvordan bestanden har utviklet seg over tid. Dette gjøres vanligvis ved forskningstokt hvor det brukes ekkolodd eller det tråles systematisk i et område. Det er som oftest svært vanskelig å bestemme hvor mange fisk det er i absolutte tall, men lettere å si hvordan det er relativt fra år til år og mellom aldre. Dette settes sammen til en toktindeks, som altså er en relativ indeks.
Bestandsestimat: Disse to datatypene kombineres så til et endelig bestandsestimat, gjerne fordelt på alder, ved hjelp av en populasjonsmodell som beskriver vekst og dødelighet av fisk. En kan da også beregne hvor mye som kan fanges neste år uten at bestanden trues, slik at en kan sette bærekraftige kvoter.