Vær og klima
Vi har lang erfaring med å jobbe sammen med meteorologer og klimaforsker på forskjellige problemstillinger, der tilnærmingen og metodikken må tilpasses til hver problemstilling og tidsskala. Vi bruker statistisk modellering og maskinlæring til å korrigere systematiske feil i de numeriske vær- og klimamodellene, til å forbedre kvantifisering av usikkerhet og til å modellere fenomener i klimasystemet som de numeriske modellene ikke gir informasjon om. Vi har, blant annet, utviklet ny metodikk til modellevaluering, estimering av havnivåstigning, estimering av klimasensitivitet og nedskalering av klimaframskrivninger til å gi en mer lokal informasjon.
Værvarsling har, siden det grunnleggende arbeidet til Vilhelm Bjerknes på begynnelsen av 1900-tallet, vært basert på en sammenslåing av fysiske prinsipper og observert informasjon om været som akkurat har vært. Moderne værvarsler baseres på svært sofistikerte numeriske modeller som trenger presise estimater av den nåværende tilstanden i klimasystemet, inkludert hav, atmosfære og landoverflate. Usikkerheten i værvarslingen estimeres ved å kjøre den numeriske modellen flere ganger for forskjellige estimater at den nåværende tilstanden.
På tidsskala utover to uker blir støyen som oppstår fra usikkerheten om den nåværende tilstanden stor. Langtidsprognoser på måned- og sesongskalaer baseres på forutsigbarheten til storskalafenomener i havet og atmosfæren hvis intensitet endres sakte. Dette gjelder, for eksempel, monsunregn, den sørlige oscillasjonen El Niño og den nordatlantiske oscillasjonen, som spenner tidsskalaer fra måneder til tiår. Vær- og klimaprognoser på måned- og sesongskalaer baseres da på prognoser av disse fenomenene samt prognoser av sammenhenger mellom disse og, for eksempel, temperatur og nedbør på bakken.
Informasjon om klimaendringer på tidsskala utover ca 10 år og opptil ca 100 år fram i tid er gitt ved klimaframskrivninger som gir eksempler på hvordan et framtidig klima kan se ut gitt antagelser om framtidige utslipp av klimagasser og utvikling i verdens økonomi. Disse klimaframskrivninger er ikke klimavarsler, men skal vise realistiske eksempler hvor sammenhenger mellom forskjellige klimavariabler (for eksempel temperatur, nedbør, lufttrykk og vind) følger fysikken lover som beskrevet av Vilhelm Bjerknes. Her er det store usikkerheter knyttet til klimasystemets følsomhet mot endringer i konsentrasjonen av forskjellige klimagasser.