Validering av persona-simulering

Kan vi gjenskape utfordringene som personer med funksjonsnedsettelser og ulike helsetilstander møter i digitale løsninger ved hjelp av persona-simulering?
Og hvor pålitelig er dette sammenlignet med testing med ekte brukere?

Det er noen av spørsmålene vi ser nærmere på i dette prosjektet.

Skuespiller med ansiktsmaling holder opp to masker, en på hver sider av ansiktet
Persona-simulering: Vi undersøker hvilke typer funksjonsnedsettelser og tilstander som egner
seg godt for simulering, og hvilke som ikke gjør det. Illustrasjon: cottonbro studio / Pexels

Persona-simulering innebærer at vi tar roller som fiktive, men realistiske brukere som har funksjonsnedsettelser. For eksempel:

  • En person med nedsatt syn som sliter med lav kontrast og små tekststørrelser
  • En person med skjelvinger som har problemer med små klikkbare flater
  • En person med fatigue eller “hjernetåke” som mister oversikt i lange og komplekse skjemaer

Denne simuleringsmetoden kan brukes når testing med ekte brukere er kostbart, tidkrevende eller vanskelig å gjennomføre og brukes som regel tidlig i utviklingsløpet.

I prosjektet gjennomfører vi slike simuleringer på en systematisk og faglig forankret måte. Deretter sammenligner vi:

  • Hvilke problemer som avdekkes gjennom simulering
  • Hvilke problemer ekte brukere faktisk opplever i brukertester

Målet er å forstå hvor godt simulering treffer virkeligheten.

Samtidig ser vi på kostnadene ved de to tilnærmingene. Hvor mye tid og ressurser krever de? Og hva får man igjen i form av innsikt? Dette danner grunnlaget for en forenklet analyse på kostnad i forhold til effekt.

Prosjektet er en del av vårt arbeid med å utvikle mer effektive metoder for å lage inkluderende digitale løsninger, uten å gå på kompromiss med kvaliteten på innsikten.

Vil du vite mer om prosjektet?

Ta kontakt:

Prosjekt: Validering av persona-simulering

Partner: FFO Vestfold og Telemark (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon)

Finansiering: Bufdir

Periode: 2026