"Kanskje du kunne bli maler?" – Fem personer med nedsatt syn forteller om sine erfaringer som arbeidssøkere og arbeidstakere

Publikasjonsdetaljer

  • Utgiver: Norsk Regnesentral
  • Serie: Report at the Norwegian Computing Center (1056)
  • År: 2022
  • Utgave: 1056
  • Antall sider: 38
  • Internasjonale standardnumre:
    • Trykt: 978-82-539-0566-2

I denne studien har vi samlet erfaringer som fem personer med synsnedsettelse
(svaksynte og blinde) har gjort som arbeidssøkere og senere arbeidstakere. I tillegg er representanter fra deres arbeidsgivere intervjuet. Målet med undersøkelsen var å undersøke i hvilken grad teknologi skaper muligheter og/eller barrierer for personer med nedsatt syn. Selv om fokuset vårt har først og fremst vært på teknologi, belyser vi også relaterte tema som opplæring, støtteordninger, holdninger og arbeidsgiversiden.
Samtalene med informantene viser at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ganske essensielt for deltagelse i dagens arbeidsliv, og teknologien kan også gjøre også arbeidshverdagen lettere. Samtidig bringer den med seg ulike tekniske utfordrin-ger. Dette skyldes delvis at tekniske systemer som fag- og kontorsystemer ikke er universelt utformet, delvis at løsningene ikke er testet godt nok med tekniske hjelpemid-ler, og delvis at hjelpemidlene ikke fungerer bra nok.
Studien styrker funnene fra vår tidligere forskning (Fuglerud et al. 2021). Problemstillin-ger rundt opplæringen som ofte ikke er universelt utformet og at IT-avdelinger i mange tilfeller har for liten kompetanse på tekniske hjelpemidler gjentas derfor ikke her. I tillegg til tidligere funn, har studien kommet frem til en rekke nye innsikter og gir anbefalinger basert på disse lenger nede. Det grunnleggende budskapet er at det dessverre er et stykke frem til et arbeidsmarked med like muligheter for alle, men det finnes en rekke punkter som kan og bør endres for å forbedre kårene til arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Anbefalingene er rettet mot virksomhetene, etatene og myndighetene. Vi anser det viktigste kravet å være at universell utforming av IKT og digital inkludering bør gjelde arbeidslivet.