Kartlegging og overvåking
- Avdeling Bildeanalyse og jordobservasjon
- Involverte fagområder Jordobservasjon
Satellitter, fly og droner gir unike muligheter til å kartlegge og overvåke jordens overflate. På NR utvikler vi algoritmer som gjør de enorme datamengdene fra fjernmåling til nyttig kunnskap, fra skog og snø til infrastruktur, kulturminner og kystovervåkning.
Satellitter har i flere tiår levert daglige observasjoner av land, hav, atmosfære og menneskelig aktivitet. Utviklingen har gått fra grove oversikter til stadig mer detaljerte data, og i dag nærmer vi oss muligheten til å kartlegge hele kloden daglig med oppløsning på rundt én meter.
Skal man oppnå enda bedre oppløsning, må det brukes fly og droner. Med flybårne instrumenter oppnår man bildeoppløsning ned til noen centimeter. Med droner kan man observere spesifikke områder og objekter med oppløsning på millimeter.
Fjernmålingsinstrumentene i satellitter, fly og droner gir enorme mengder med data. Det er ofte for mye data til å foreta kartlegging med rent manuelle metoder. Overvåkning er enda mer utfordrende når man løpende må undersøke data for å se etter endringer og f.eks. farer. Effektiv bruk av fjernmålingsteknikker krever kraftige datamaskiner og avanserte algoritmer som klarer å tolke fjernmålingsdataene – ofte i bildeform – for å hente ut den informasjonen man er ute etter.
Spesialister på algoritmer
På NR er vi spesialister på forskning på og utvikling av slike algoritmer.
Vi gjør alt fra skogkartlegging av enorme arealer til inspeksjon av infrastruktur på detaljnivå med droner for å bestemme behov for vedlikehold og farer. Med satellitter detekterer vi snøskred, og vi kan kartlegge dannelse av svake sjikt i snøen flere uker før de eventuelt fører til snøskredfare. Vi kartlegger snødekning og snøtilstand for hydrologer for å trygge vannforvaltningen og kunne varsle om flom. Med radarsatellitter kan vi detektere flomarealer. Vi kan også følge isleggingen på innsjøer og gi en indikasjon på om isen er sikker for ferdsel.
Vi kartlegger etableringen av ny infrastruktur, som skogsbilveier, som ofte ikke rapporteres godt nok på andre måter. Med flybåren laser finner vi rester av kulturminner som gravhauger, fangstgroper og kullmiler. Også i tett skog der det menneskelige øyet ofte ikke klarer å fange opp restene av kulturminner.
Med kombinasjon av laser og hyperspektral sensor kan vi kartlegge treslag og estimere biomasse og hogstmodenhet. Vi kan også detektere og karakterisere skip for å gjøre kystvakten mer effektiv.
